Quantcast
Channel: fru storlien
Viewing all 863 articles
Browse latest View live
↧

To år

November 21, 2014, 5:02 am
$
0
0
I dag skal jeg gjøre noe jeg sjelden gjør; jeg skal takke Woody og Queenie for deres tidvis intense masing. Jeg skal takke for alle ganger de hintet, hvisket, brølte. Jeg skal takke for alle ganger de banket på vinduet, alle ganger de åpnet døra. Jeg skal takke for forsvunne lightere, tomme fyrstikkesker og sammenkrølla sigarettpakker i søpla.

Kort sagt skal jeg takke for den intense skamfølelsen dere gav meg, og som til slutt fikk meg til å innse at dette er for dumt. Jeg innså at det hele ble for dumt der jeg stod "gjemt" bak et hushjørne mens jeg gjorde noe jeg håper ungene mine aldri begynner med. 

Jeg vil også takke for at dere ikke gikk fem på med en gang jeg sa jeg hadde sluttet, men at dere gav meg frist frem til vinterferien før dere var overbevist. Det blir jo sånn at om man lover noe et visst antall ganger så tror ikke motparten mer på deg for hver gang du mislykkes. 

I dag er det to år siden jeg fikk fem akupunkturnåler i et øre og installerte Slutta-appen på mobilen. To år uten røyk, to år uten å savne røyk. Det er jeg glad og takknemlig for.


Og du, om du kjenner noen som røyker eller har lyst til å slutte selv...Finn noe som motiverer ordentlig. Alle vet det der med helse og økonomi og sånn, det er ikke nødvendig å nevne det hver uke. Det handler om vilje, og å finne en årsak som motiverer akkurat deg nok til å ville slutte.

For meg var to ting utslagsgivende:
A. For det første at jeg tross alt skal prøve å være et relativt vettugt forbilde for ungene
og 
B. ( og dette er egentlig litt teit med det motiverte): jeg tenkte på huden min, som er nøyaktig like gammel som resten av fru Storlien. Jeg ville ikke ha hud som ser ti år eldre ut enn resten av meg. 

Apropos damen på bildet så er hun et eksempel på hvordan jeg ikke har spesielt lyst til å se ut, men hvis jeg fyller hundre år tror jeg jeg skal unne meg en røyk. Hvis jeg har lyst på da.



↧
Search

når sesongen er over

November 24, 2014, 3:19 pm
$
0
0



Jeg kan innrømme det nå:
Det var en periode tidligere i høst hvor jeg lurte på hvordan jeg skulle komme gjennom de nærmeste ukene med vett og verdighet i behold. Det ble plutselig litt mer jobb enn planlagt, litt mer jobb enn jeg hadde tid til. Det har vært sene kvelder og tidlige morgener. Det har vært pakking av materialpakker, lesing av sømforklaringer og pugging av navn.

Jeg har bekymret meg for å ikke strekke til, ikke være motivert for å undervise og ikke være opplagt til å engasjere meg i kryssesting her, knapphullsting der, vurdere fordeler og ulemper med fór i forhold til belegg. Jeg har vært sliten. Jeg har hatt lyst til å gi meg. Jeg har vært lei. Skikkelig lei.
Og så skjer det som skjer hver sesong; jeg avslutter kurs etter kurs. Jeg begynner å se en ende på sesongen.



Og i kveld sitter jeg her, høstens siste kurs er avsluttet. Syv damer skal jobbe videre på egen hånd. Noen ser jeg igjen i slutten av januar, de andre skal fullføre på egenhånd.
Og jeg sitter med beina i sofaen og bikkja på fanget og har et hav av frikvelder foran meg. Det skal bli godt. Jeg skal kjøre til klatring og fotball, jeg skal bake og smake. Jeg skal trene på kveldstid-

Og ikke minst - jeg skal lage materialpakker og planlegge vårens kurs.
For har jeg lært? Neida.
Blir det roligere? Neida.

Og gjett om jeg trives! For midt i alt stresset i høst innså jeg en ting - det er dette som er morsomt. Ikke stresset altså, men det å undervise, formidle, se andres glede over egen mestring.


Og vet dere - jeg skal faktisk prøve ut to helt nye kurs i 2015. Det gleder jeg meg til!

↧
↧

Julepynt med Ung Husflid

November 26, 2014, 11:27 pm
$
0
0
Sukkersøtt og aldeles fritt for gluten, mel, sukker og nøtter!
I går lagde vi pepperkakemenn- og koner på juleavslutningen for Ung Husflid her i husflidslaget.

  

Vi lagde også hjerter og juletrær, alt sammen i filt. I tillegg gjorde vi ferdige skjærfjølene som manglet litt pussing og den siste olje.

Jeg synes det er en fordel å ha klippet så mye som mulig på forhånd. Ikke bare fordi det da blir bedre tid til hovedaktiviteten som er å sy. og ikke bare fordi det går atskillig mindre stoff når en person klipper konsentrert enn når nitten håpefulle skal klippe sine deler.  Nei jeg klipper selv for å gi deltakerne større mestringsglede ved å sy sammen to juletrær som mest sannsynlig passer godt sammen. Alle som har prøvd å sy sammen to deler som er ujevnt klippet vet at det ikke gir økt glede men snarere frustrasjon og visshet om at sying er no´svineri.

Av samme årsak synes jeg det er helt greit å tre de første nålene. Hvis vi fremdeles har fokus på at hovedaktiviteten er å sy er det helt unødvendig å starte opp med et kvarters tungpustet tvangstreing av nåler. Vi syr først, vi blir glade, roen senker seg og så kan vi gradvis oppmuntre til egen innsats når to deltråder moulinegarn skal lures inn i et nåløye.


Noen syr forsting (også kjent som opp&nedsting). Noen går rett på knapphullsting. Noen syr dekor først og syr sammen etterpå. Noen syr med lange sting og andre med korte. 
Men alle syr.


    

I løpet av desember kommer de fleste husflidslag til å fullføre vårens program. Kataloger sendes ut, hjemmesider oppdateres. Jeg anbefaler absolutt å sjekke ditt lokale husflidslag. Kanskje har de en aktivitet som passer for deg selv, barna eller barnebarna dine?

↧

Ukeplan

December 1, 2014, 5:39 am
$
0
0

Jeg har en god og enkel plan for denne arbeidsuka: 

Nemlig å holde meg på systua, klippe og sy, ha et par prøvinger og ellers være aldeles usosial. Jeg har stor tro på at det kommer til å bli en fremragende uke. 
Jeg er usigelig heldig som har et variert arbeid. Jeg liker å være i prøvenemnd for bunadtilvirkere og jeg liker å holde kurs. Mest sannsynlig ville jeg blitt mutt og dyster om jeg skulle sittet i andre etasje og tråklet og sydd fem dager i uka...Jeg ville ihvertfall vært umåtelig selskapssyk når de andre kom hjem litt utpå dagen. Jeg trenger litt fart, men jeg trenger stillhet også.
Puh, jammen bra jeg kan bestemme selv!


↧

Syv år med Laika

December 1, 2014, 12:00 pm
$
0
0
I dag er det syv år siden en liten firbeint lodott inntok huset. Hun gråt ynkelig hele veien fra barndomshjemmet og snek seg beskjedent og ubesluttsomt langs veggene den første tiden.

Hun sluttet fort å være beskjeden og overtok med den største selvfølge sofa, stoler, senger, dukkevogner og gjorde i tillegg noen heltemodige og nesegrusende forsøk på å innta kjøkkenbenk og spisebord. Hun spiste mat, gulvlister, sko og belter. Hun spiste tyggegummi med bringebærsmak og gummigodter så lenge det ikke var antydning av lakris.
Ikke bare var hun over alt hele tiden, men hun var også under, bak, foran og mellom. Hun var rett og slett urimelig energisk og det hendte vel en gang eller to ( eller tre ) at jeg truet med å annonsere lodotten på Finn.
Det har blitt bjeffet på postmannen, sønnen til naboen, katta til den andre naboen, løvet som falt ifjor, kundene som skal på systua og hundeglam fra fjernsynet. Sofaryggen er hunderumpeformet foran utsiktsvinduet og hvis den hunden kunne snakke ville vi visst alt som skjer i gata. Andre hunder bejubles, så sant de ikke er schæferlignende, og hun tar sitt mulige vertinneansvar alvorlig og byr intenst på seg selv.

Men gradvis, nesten uten at vi merket det, skjedde det noe. Brikkene falt på plass, og hunden innså at det ikke var tvingende nødvendig å være så på absolutt hele tiden. Gradvis ble det hyggelig å bare ligge, foran ovnen, i sofaen, i en stol, under senga, i senga, på et fang, i en armkrok. Hun er den vi alle hilser på hver gang vi kommer hjem, hun er den vi alle sier hadet bra til før vi går. Hun får kos, alle har en klapp, et smil eller en runde mageskvalpende kløing å by på.

Det følger arbeid og ansvar med det å ha en hund i hus. De skal mates, luftes og oppdras. De må på feriekoloni når vi skal på ikke-hundevennlige aktiviteter og de vil minst en gang spise noe de ikke burde spist. Og da tenker jeg ikke bare på sånn de blir syke av, men sånn som vi faktisk hadde tenkt å servere ( middag, kaffemat, pepperkakefotballbane).

Men alt i alt, syv år med Laika kort fortalt - jeg blir stadig overrasket over at det kan følge så mye glede med en som er så liten ( og som snorker så høyt).



 


 


           

          


Men om jeg skulle hatt hund igjen ville jeg valgt en omplasseringshund. Selv om alle lister er erstattet og skohylla forlengst er fylt opp igjen har jeg absolutt ingen ønske rom å gå gjennom en valpeperiode til. Og selvsagt, det er ikke basert på ren egoisme og skokjærlighet altså, det er sørgelig mange fine, snille, stuerene  hunder som trenger et nytt hjem. 


↧
↧

Gjør-det-selv: flettet julekurv

December 2, 2014, 4:27 am
$
0
0
Da jeg for et par år tid tilbake skrev et innlegg om kunsten  å flette julekurver ( og min manglende mestring av nevnte kunstart) hadde jeg vel ikke sett for meg at dette skulle bli et såpass populært innlegg.
Derfor sender jeg innlegget ut på nytt:
Og et tips til dere som surfer etter enkle ting å gjøre på juleverksted for voksne - det er ganske mange som ikke husker helt hvordan man fletter julekurver... 


For noen uker siden måtte jeg med skam erkjenne at et og annet av barnelærdommen hadde gått tapt, og jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på hvordan jeg for noen decennier siden flettet julekurver.
At jeg lærte dette i tide til å innvie tolv ivrige unger i kunsten skyldes to ting:
1. Jeg måtte, rett og slett
og 
2. En tålmodig Høvding med god hukommelse
Kanskje aller mest punkt 2...
Men, det jeg savnet i min jakt på flettede julekurver var en aldri så liten trinnvis forklaring, for oss som ikke har svennebrev som kurvmakere eller er intenst inne i tradisjonell julepynt. 
Og med dette i bakhodet, en kombinasjon av det jeg savnet og det jeg ikke skjønte på egen hånd har jeg satt sammen en liten guide:


1. Lag en mal. Det viktige her er at avstanden fra C til D er like stor, eller helst et par millimeter større enn avstand A til B. Hvis det er omvendt har du ikke mulighet for å trykke den ene delen inn i den andre og du ender opp med en julekurv som sårt trenger en runde under strykejernet ( anbefales forøvrig ikke).

2. Klipp to deler, mot brett i papiret.


3. Begynn fletting. Over, under, sjekk at baksiden blir lik forsiden og at kurven kan åpnes. Hvis noe ser galt ut; begynn på nytt.


4. Jo flere hakk/åpninger du klipper innover jo flere fletninger får du. Et tips kan være å begynne i det små og øke ambisjonsnivået etterhvert.


5. Det er alltid litt fiklete å få den siste remsa gjennom. Og det kan føles som om den bare svever fritt uten å holde de to delene sammen. Ta det helt med ro, når naboen smetter på plass sitter kurva som et skudd og du kan begynne på neste!



Denne stakkaren mangler hank.
Hanken bør være såpass lang at du fint får festet kurva på en grein på juletreet, og passe tykk. Og ja, det er sikkert dumt å si passe tykk, men det er ikke fint med en kjempebred hank på en liten kurv, og en trådtynn hank på en solid kurv ser ikke alltid særlig tillitvekkende ut heller.

hanken festes på innsiden, bruk limstift eller en liten bit med tape.

Det er noen år siden sist jeg kjøpte glanspapir, og derfor var det litt spennende å se på utvalget. Dere vet; skiftende tider, skiftende trender.
Det gjelder tydeligvis ikke glanspapir. Det var nøyaktig de samme fargene som før. Men om du ikke lar deg imponere over fargeutvalget kan du selvsagt bruke annet papir, eller filt. Eller bånd? Hva med never?
Metervare går også an, men da bør du stive opp stoffets vrangside slik at det ikke frynser seg fullstendig opp.

I det hele tatt, mulighetene er mange.
Lykke til!
↧

Gjør-det-selv: enkel julekurv

December 2, 2014, 11:13 pm
$
0
0
Noen suger til seg kunnskap og teknikker som en fuktig svamp mens andre trenger litt mer tid. 
Selv trenger jeg ofte litt tid til å fomle, knote og være frustrert. Og etterhvert har jeg funnet ut at det er helt greit, så lenge jeg er tålmodig og får det til til slutt. Men samtidig er jeg bevisst på denne følelsen av å sitte i et hjørne og ikke få til noe som helst, være omgitt av krøllete glanspapir eller halvtovet strikkegarn. Og akkurat dette, det å være bevisst sine egne svakheter, velger jeg å huske når jeg skal undervise eller veilede. 
Derfor viser jeg i dag den andre julekurva, den også jeg fikk til helt fra tidlig alder. Det er mye hyggeligere for alle om de av oss som er litt trehendte også får oppleve mestringsglede og derved få økt motivasjon for å gå videre til mer avanserte oppgaver.


Dette innlegget, som viser hvordan du lager en enkel juletrekurv bestående av to sirkler, ble første gang publisert for to år siden. Jeg synes da som nå at slike kurver er søte, og de har den store fordel at de er ganske lette å lage - noe som kan være en stor fordel i en ellers hektisk adventstid hvor både den ene og den andre kan føle seg lettere oppjaget.


1.  Lag en rund mal av stivt papir og klipp to stykker i papiret du vil lage kurven av. Brett de to delene på midten, med den fine siden ut.


2. Legg delene mot hverandre slik at de danner et hjerte. Ta de fra hverandre igjen og smør et tynt lag med lim på den ene delen. Fest delene slik at du får en kurv; brettelinjen i de to delene danner kurvens sider.


3. Lag hank. Den festes inni kurva, enten med lim eller tape.

Hvis du lager denne  eller gårsdagens flettede julekurv sammen med småbarn vil du muligens erfare at det lønner seg å klippe delene på forhånd. Ivrige små hender sliter hvis delene ikke passer sammen og ivrige små hoder kan da blir utålmodige. Selv om det å øve seg med butt saks er fint for motorikken kan man kanskje holde fokus på hygge nå like før jul og heller klippe når kravet til to like deler ikke er fullt så viktig.
↧

Kikler du?

December 5, 2014, 8:20 am
$
0
0

Et ord jeg har vokst opp med og som jeg etterhvert har skjønt at ikke er standard i de tusen hjem er verbet å kikle.
Altså å se med kikkert.
Hjemme i Barndommens dal ble kikkerten flittig brukt av far i jobbsammenheng, og jeg var vant til at når vi kjørte til hytta kunne han på kort varsel saktne farten, svinge ut i veikanten og kikle etter rein. Kjempestas da jeg var i tenårene...



Ungene har hver sin kikkert som stort sett brukes på fjellet. Bortsett fra den ene gangen da en ganske liten Woody akkurat hadde fått kikkert og jeg fant ham bak gardinet hvor han hadde strålende utsikt til nabostua der det var fotballkamp på storskjerm...Vi ble raskt enige om at dette er ikke-ønskelig oppførsel. Nå står den  kikkerten hans i stua, i kikkertveska som far i Barndommens dal har laget.

  

Askebegeret var min morfar sitt, og har fulgt meg fra den første hybelen. Nå er det fylt med kongler som skal brukes til julepynt, jeg må bare finne ut hva og hvordan. Jaja, heldigvis er  det lenge til jul.




Fint, ikke sant? Navneskilt og gode greier.
↧
Search

Dagens tips: montering av pepperkakehus

December 6, 2014, 1:34 am
$
0
0


Jeg er glad i løsninger som gjør livet enklere, jeg trenger ikke fortsette å gjøre ting på gamlemåten hvis jeg finner en løsning som gjør fremgangsmåten lettere, mindre smertefull eller mer effektiv. Noen ganger tryner jeg grundig på første forsøk selv, som da vi laget marsipan og farget den uten å bruke engangshansker. Andre ganger får jeg små tips fra slekt og venner, som dette med karamellene: 

I år som i fjor skal vi unngå smeltet sukker når huset skal bygges. For selv om det er langt mellom de virkelige gode husmortipsene fra Fru Storlien så skal dette gjentas:
Smelt Smørbukk-karameller til en boblende masse, dypp delene som skal settes sammen i denne massen og klem de sammen. Slik får man et solid byggverk, unngår svidde fingre og vond smak på huset.
Etter at gullsmedonkelen kom med dette tipset for noen år tilbake har ihvertfall vår  husbygging blitt en mye hyggeligere affære. Det er slutt på at Fruen med røde fingre og svart sinn står over en panne med smeltet og sprutende sukker mens de søte små er sendt i eksil. Og som en ekstra bonus; det er plent umulig å bruke opp hele posen med karameller på å bygge et hus...

Og på tampen - hvis dere er som oss og velger å gå for et ferdigkjøpt byggesett; kjøp to. Det er alltid minst en del som er knust. 

PS. bildet er noen år gammelt, men det er rart med det...nå som vi begynner å nærme oss sirlig pyntede pepperkaker igjen ser jeg sjarmen i de lett overdekorerte kreasjonene fra tiden da de søte små var små. 

↧
↧

småkaker og andre godsaker

December 7, 2014, 11:15 pm
$
0
0
Småkaker på kaffebordet...da er det jul, god tid, hyggelig besøk og definitivt null stress. 
Sjakkruter har lenge vært blant de faste innslagene på julens kakebord her i huset. Men må de være sjakkrutete hvert år? Kan de kanskje være litt annerledes? Hva med et midtpunkt i kontrastfarge?
Jeg liker å finne litt egne varianter på det tradisjonelle, og i år fikk jeg endelig tatt meg sammen og satt av en liten deigklump til prosjekt sjakkblomster:

Jeg tilsatte konditorfarge i deigen til den hadde ønsket farge. Da ble samtidig deigen klissete, så jeg fylte på med hvetemel igjen til denne klumpen hadde samme konsistens som de brune og hvite delene. Trillet to brune og to hvite pølser av lik tykkelse og en tynnere rosa pølse. Fremgangsmåten er som på vanlige sjakkruter, først en brun og en hvit underst, så den rosa i midten, og så en hvit og en brun øverst. Pakke pent i plast, la hvile i kjøleskap, kutte i skiver og steke.

  

Mormors gamle glass brukes ikke lenger til hermetiserte pærer, men er særdeles velegnet for skrytevennlig oppbevaring av marsipan og brente mandler. Jeg liker å kombinere nytt og gammelt og synes det er ekstra hyggelig å kunne hente dette gamle hos familie. Det er på ingen måte noe galt med loppefunn, vi har plenty av de også, men det er viktig å kunne vise både de søte små og oss voksne at det finnes mye fint i egne skuffer og skap også.



Også pepperkaker da. 
Jeg er ikke sikker på om jeg eller ungene synes det er morsomst når pepperkakeformene hentes opp fra boden og vi kan sortere ut hvilke vi skal bruke i år. 


Jeg tenker ofte på hvor store de søte små har blitt og spesielt tydelig blir det når vi gjør aktiviteter som jeg før måtte styre med jernhånd.
Som pepperkakebaking...det er tross alt ikke så mange år siden jeg la opp baking og pynting etter et stramt tidsskjema av typen bake før barne-tv, mens de søte små så barne-tv kunne jeg vaske bord og benk og gjøre klar melisglasur. Så pyntet vi etter barne-tv og vips var det leggetid for to og kjøkkenrydding for mor. Og en liten sms til far som gjerne befant seg på andre breddegrader.
Nå for tiden er det ene barnet ikke spesielt interessert i baking og pynting og det andre barnet er særdeles selvgående og ser for seg selvstendig baking om kun kort tid.

  

I høst kjøpte jeg konditorfarge på Waitrose i London, gul, grønn, rød og blå. Ikke fordi det var så mye penger å spare, men fordi jeg likevel var og kikket i bakeavdelingen. Og så tenkte jeg med gru på de årene i min barndom da konditorfarge var skrekk&gru&forbudt ved lov. Jeg tror ikke det er de få dråpene med kunstig fargetilsetning som tar knekken på folkehelsa vår...



Neste helg skal vi ikke bake. Da skal vi lage julepynt. Det gleder jeg meg til!



↧

Feste løse tråder

December 8, 2014, 11:37 pm
$
0
0


   

        

Kald desembersol ute, nabobiler som går på tomgang før folk drar på jobb. En siste kaffe ved kjøkkenbordet før jeg skal på jobb; opp en trapp og inn en dør.

Det nærmer seg ferie og de siste bunadene skal hentes denne og neste uke. Småjobbene som jeg kaller det, noen hekter her, sy opp en fald der. Feste løse tråder rett og slett, som man gjør på slutten av sesongen.




↧

Om fingerknips og pene baksider

December 10, 2014, 12:40 am
$
0
0
jeg fikk en utfordring i går, på bloggens facebookside, om å vise medaljens bakside. Eller rettere sagt, broderienes bakside. Nå var det slik at de broderiene jeg viste bilder av i går ikke var mine, og jeg vil heller vise egne broderier. Aller først vil jeg gjerne referere til en samtale som i litt ulike former, men med noenlunde samme budskap, dukker opp på ganske mange av bunadkursene mine:

Deltaker: jeg vil plukke opp dette ( peker på broderi),det er så stor forskjell på rette og vrange. Og mor sa alltid at det skulle være like pent på vrangen.
Fru Storlien: Jammen dette er mer enn pent nok. Og vi skal ha fokus på retten. Det skal være pent nok på vrangen til at bunaden kan etterbehandles med stryking og pressing og bli glatt. Det skal ikke være trådstubber og knuter. Det skal værepent, men fokus er på retten.
D: Jammen tenk om noen ser på vrangen da?
F.S: Ok. Hvis noen er så frekke at de stikker hånda oppunder stakken din for å kikke så er det helt på sin plass med fingerknipsing. Ingen har noe som helst å gjøre oppunder annen kvinnes stakk. Og om de ikke drar til seg fingrene så er det ikke broderiene de er interessert i.
D: nei, hvis vi, skal se sånn på det så....Men altså, det kunne vært penere. Og mor sa....
F.S: Du får det ikke helt likt. Du får ikke kontursting til å se ut som kontursting på vrangen. Ikke hvis du syr det riktig. Da ser det ut som attersting. Det skal være pent nok, og det holder i massevis.

  

 



Jeg holder fast ved dette: Vi har fokus på den synlige siden, den utvendige, retten.
Med det mener jeg ikke at vrangen skal se ut som en upløyd åkerlapp, men at den ikke trenger være like fin og flott som det vi ser. Det vil bli noen små trådsprang, neon sting, som stilkene på disse motivene, kan ikke se like ut og hvis du syr grunnsøm ( gitterverk ) så skal noen sting ligge oppå stoffet på retten og syes gjennom slik at de synes på vrangen og dermed låser motivet. Det blir ikke like fint. Eller, det blir ikke likt. 
Jeg har sett duker og kjøkkensett i engelsk broderi hvor det er mer eller mindre umulig å se forskjell, og enkelte av oss har vel ved enkelte anledninger dekket pent med vrangen opp...Men, her er det hvitt på hvitt og en teknikk som gjør det enklere å få det likt.

Som elev selv var jeg av typen som alltid ville vite hvorfor. Hvorfor, hvorfor, hvorfor maste jeg og syntes fordi det skal være sånn var et umåtelig råttent argument. 
Derfor: 
1. Sømmonn skal kastes over slik at de ikke rakner i vask og bruk. 
Det er kjedelig å legge tid og penger i et arbeid som blir ødelagt etter kort tids bruk. Av samme årsak 
2. Sømmonn skal ha den bredden som er oppgitt. Hvis det står en cm så skal det være en cm, ikke en halv der og halvannen her. Sømmonnet er konstant. Dette gjør også plagget mer slitesterkt og sømmen blir lettere å stryke glatt. Prøv selv å stryke en søm der baksiden ser ut som en berg- og dalbane, så skjønner du hva jeg mener.

Og angående broderi: 
3. Vi unngår knuter, løse trådender og lange trådsprang. Alt slikt kan dra sammen stoffet og gjøre arbeidet bulkete. Det får du aldri ut igjen. Bruk tid på å feste og rydde opp og la motivet være gjenkjennelig på vrangen. 

Lykke til. Og husk - broderi skal være hygge!


↧

Stopp tiden

December 12, 2014, 7:42 am
$
0
0

  

Joda. jeg husket å sette svibler som det så fint heter. Eller, satte og satte. Jeg plasserte noen løker rundt omkring, i et hyacinth-glass, noen dessertskåler og litt forskjellig annet.

Og nå blomstrer de som bare det. To uker før tiden... Det var jo ikke meningen. 
Dagens spørsmål er derfor - hvis jeg kjøper nye i morgen, vil de ha samme overveldende progresjon og blomstre friskt på julaften?

↧
↧

the not so doughmestic housewife

December 14, 2014, 3:06 am
$
0
0
  

Det var kanskje den der deigspisedelen som først tiltrakk meg ved bakingen hjemme i Barndommens dal...

Jeg er ikke av de som storkoser meg med middagslaging eller står tidlig opp for å dekke innbydende frokostbord i helgene. Jeg synes det er helt greit å lage mat, men det er ikke der jeg utfolder meg på hjemmebane. ( akkurat hva jeg utfolder meg med er tidvis litt mer diffust, men det trenger vi ikke fokusere på her og nå).
Baking kanskje? Baking er morsomt, og jeg smaker fremdeles på deigen. Bortsett fra gjærdeig da, det er definitivt ikke lurt å prøvesmake.


Forrige helg bakte vi pepperkaker etterbarndommens oppskrift. Akkurat her er jeg slavisk og fantasiløst nostalgisk og nekter å forholde meg til all verdens oppskrifter som påstår å være verdens beste. For meg er dette pepperkakene over alle pepperkaker, de smaker best, har finest farge og minner på alle mulige måter om ordentlig jul.

Oppskriften får du her:

2,5 hekto margarin
5 dl sukker
2 dl sirup
dette røres sammen
Tilsett
2 dl lunkent vann
1 matskje av kanel, nellik, ingefær
0,5 matskje natron
1,5 liter hvetemel tilsettes litt etter litt ( i originaloppskriften står det 1,3 liter men jeg ender alltid opp med å putte oppi nærmere 2 dl mel underveis...) 

La deigen hvile kaldt, enten over natta eller et par timer. Stekes 8-10 minutter på 175 grader.

Jeg har vage minner om en periode i barndommen hvor konditorfarge, og særlig den blå, var vurdert som helseskadelig og ble trukket fra markedet. Hvorfor det ethvert ble godkjent for salg igjen vet jeg ikke. kanskje ble oppskriften endret? Eller innså helsemu´yndighetene at det ikke er de fire dråpene flytende blått fordelt på 120 pepperkaker som tar knekken på norsk folkehelse?
Uansett, til min store glede ble det åpnet for farget melisglasur igjen.



Som nevnt i et tidligere innlegg liker jeg å traske/trippe/lunte rundt i matbutikker når jeg er i utlandet, og i høst handlet jeg kakepynt i London. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hva jeg skal bruke den bronsefargede til, men ser for meg en sjokoladekake med glitrende overflate. Eller noe annet. Enn så lenge oppbevares den på lurt og skjermet sted.

   

Jeg lager glasur av melis og eggehvite, et par dråper eddik eller sitron og blander inn konditorfarge. Glasuren puttes i vanlige brødposer som sikres med en forsvarlig knute i toppen og så klipper jeg hull i det ene hjørnet. Store hull da de søte små var små og utålmodige, mindre hull nå når de er større og man kan forvente et noe mer ryddig utseende på kakene. 
Og ja, jeg mener det siste. Det kan helt fint stilles krav til mindre klatting og kliss ettersom de glade bakere blir eldre og får litt bedre finmotorikk.

PS.
Tittelen på innlegget: 
Hvis du er på instagram ( eller IG ), sjekk bildene til doughmestichousewife. Hun baker kaker som får meg til å gni meg i øynene og føle behov for å bruke følgende kraftsalve lært ved flittig lesing av rosablogger  - Amazeballs!


↧

Stødig og sklisikker

December 15, 2014, 9:40 am
$
0
0
Beklager, det har vi ikke. Vi kan bestille, eller så får du det der&der i Tigerstaden.

Det er dager hvor et eneste lite ærend ut av huset plutselig fører til en hel kjede av begivenheter og vips går hele arbeidsdagen til ingenting. Eller, ingenting er vel ikke riktig uttrykk. Jeg har vært effektivt som en liten tornado og ordnet både det ene og det andre av sånt som skulle ordnes i løpet av uka ( men som ikke stod på dagens liste).

Så, på denne tordenskydag som overhodet ikke gikk etter min nøye uttenkte og nitidig nedskrevne plan valgte jeg å sjekke om det gode slagord "shopping hjelper" stemmer.  
Jeg kjøpte støvletter. Svarte, uten pynt. Med stødig hæl og sklisikker såle. Jegliker virkelig ikke å stå i skobutikker og vurdere spordybden på vintersko. Men må man, så må man. Jeg liker ikke å gå fiskebein til og fra bilen heller.

Etterpå gikk jeg likeså godt og kjøpte en eske Mokkabønner. 

Om det hjalp? 

Nåja. Jeg har vel følt meg både yngre og freshere. 
↧
Search

Årets gavetips

December 16, 2014, 1:29 am
$
0
0



I dag skal jeg komme med et gavetips til de der ute som heller ikke er helt i mål med julegavene.
Gi bøker! De er aldri for stramme i livet eller for vide i nakken. De er velsignet fri for sukker, stivelse og gluten. De kommer i alle prisklasser, dekker alle interessefelt og er en gave som varer og gir økt kunnskap, motivasjon, hvile eller underholdning.
Jeg er glad i bøker, jeg gir bøker, jeg får bøker. Jeg leser noe fra perm til perm, noen ganger smugkikker jeg på siste side, og noe blar jeg i for inspirasjon. I dag vil jeg anbefale to håndarbeidsbøker, en strikkebok som er for de som er bittelitt øvet ( eller bare veldig motivert) og en broderibok hvor selv en nybegynner kan få gode ideer

 

Strikkede skatter - nye mønstre med motiver fra folkekunsten
av Kristin Holte
Vigmostad&Bjørke

Dette er en bok som gir oss strikkeoppskrifter på fantastisk flotte og fargerike plagg til dame og herre.  I tillegg får vi en god innføring i strikkingens historie, lettfattelige forklaringer på montering og pynt, samt mønster satt inn i en større sammenheng. Samme hvor stas det er med norske tradisjoner så synes jeg det er enda mer stas når noen tar seg tid til å sette våre tradisjonelle mønster inn i en større sammenheng.
Krsitin har svennebrev i strikkefaget og behersker faget til fulle. Tro meg - det merkes! Her er det kvalitet fra ende til annen; gjennomførbare oppskrifter, godt oppbygde mønster og strikkeglede på hver side.
Mitt eneste problem er at jeg ikke helt vet hva jeg skal strikke først!

 




Raske sting - enkle broderier
av Nina Granlund Sæther
Cappelen Damm

Endelig en broderibok som frister! Som glad brodøse med forkjærlighet for det meste som ikke handler om korssting har det vært langt mellom fristende norske broderibøker. Her er den! Velegnet for både nybegynnere og de med litt mer erfaring. Nina Granlund Sæther har laget en bok som er proppfull av gode ideer og prosjekter man ikke trenger bruke ukevis på å få ferdig. Her er det fokus på selve broderiet, som utføres på ferdige duker og plagg. Kjempefint spør du meg - det er begrenset hvor festlig det er å falde duker.
I tillegg til at det er flere modeller her jeg selv har lyst til å lage, er det gode tips å ta med i "arbeidet" med å inspirere & motivere barn og ungdom til å oppleve gleden i et håndarbeid.

 


Leseglede, skaperglede - kan man be om noe mer?



PS. Innlegget er overhodet ikke sponset. Jeg kjøper bøkene mine selv. De jeg får i gave kommer vanligvis fra snille foreldre eller andre familiemedlemmer utstyrt med ønskeliste.
↧

onsdagen før onsdagen

December 16, 2014, 3:36 pm
$
0
0

Jeg gleder meg til jul!       
     




xoxo
Laika

PS.
I år ønsker jeg meg
ny leke med lyd
spiselige gaver
enda en leke med lyd
egen seng med dyne og minst tre puter

 I år ønsker jeg meg  ikke
nye horn
klær eller annen bekledning så som sko, snøsokker, potevotter 
tannbørste

Og jada, jeg vet det er vilt uhøflig å si hva man ikke ønsker seg. Men vet dere, det er ikke min feil at det skorter litt på den der hundeskikken. Det er faktisk ikke min skyld at vi aldri fullførte det der dressurkurset ( rent bortsett fra den der hendelsen da, men den trenger vi kanskje ikke dvele ved? )


↧
↧

hva er en klut verdt?

December 17, 2014, 11:40 pm
$
0
0

Tidligere i vinter var jeg på en ganske liten julemesse hvor åtte-ti eldre damer satt ved hver sin del av langbordet og solgte håndarbeid og julebakst. Lusekofter, raggsokker, trekk til vinkartonger, selbuvotter og det som tydeligvis er årets "greie" - kluter.
Det meste var pent. Det kunne muligens vært litt mer farge på noe og litt mindre farge på noe annet, men alt i alt var det god kvalitet og pene fargekombinasjoner. Og billig. Skremmende billig.

En strikket klut, 20*20 cm , kostet femti kroner. Det er vel ikke så ille, tenker du kanskje, det koster det samme på kjøkkenbutikker og sikkert enda mer i de definert kule interiørbutikkene.
Men vet du, femti kroner er ille.
Værsågod - her har du forklaringen:


  

Kluten på bildet veier 35 gram og det er 50 gram i et standard garnnøste.
Vi kan for enkelthets skyld si at du får tre kluter av 100 gram bomullsgarn. De fleste som strikker til slike messer handler i butikk, ikke direkte fra leverandør, og betaler full pris.
La oss si at strikkersken kjøper rimelig garn, 15 kr pr. nøste. For 30 kroner får hun 3 kluter, og har altså materialutgifter på 10 kroner pr. klut.
Da har vi 40 kroner igjen av utsalgsprisen. 40 kroner som skal dekke arbeidstid og mulig fortjeneste.

La oss ta utgangspunkt i hva en ansatt på systue kan forvente å få, hvis han eller hun har svennebrev eller tilsvarende kompetanse; 165,- kroner timen eller 2,75 i minutter.
Ja, det er vel ikke så ille, tenker du, men hvis klutstrikkersken skal forholde seg til den timelønna har hun ikke særlig god tid på seg pr. klut. Faktisk har hun i underkant av femten minutter på seg til å legge opp, strikke, skjøte garn, felle av og feste tråder.
Tror du det er mulig? Eller er det mer sannsynlig at dette tar en, kanskje to timer og at timelønna er rundt 20 kroner?

Jeg synes det er trist at vi, i et samfunn hvor stadig færre bruker tid på håndarbeid, fremdeles er villige til å bruke mer penger å¨masseproduserte og maksinelt fremstilte importvarer enn på håndverk. Kanskje er det de eldre damene som i sin bekjedenhet har skutt seg selv i foten med en limpistol, men samtidig vet de, like godt som vi, at om prisene blir skrudd opp forsvinner kundene.

Men; om vi sier at det tar en time å strikke en klut og setter pris basert på timelønn og materialer ender vi på en utsalgspris på rundt 180,-. Det er antakelig mer enn de fleste av oss er villige til å betale for en klut. Men  kanskje flere ville strikket selv? Da ville det jo i det minste lønne seg med litt egeninnsats.


Jeg forstår ikke hvorfor den turkise, håndstrikkede kluten med mønster bare skal koste fem kroner mer enn den røde som definitivt er produsert på fabrikk med dertil egnet maskinpark.  

Forstår du det? 


PS. Selvsagt handlet jeg, både kluter og raggsokker. Men jeg sa også, til samtlige damer jeg handlet av, at de burde sette mer pris på seg selv. 


↧

Julefest

December 19, 2014, 10:20 am
$
0
0
Det ble ikke noe julebord for systua i år. Omtrent som i fjor altså, og året før det. Kanskje like greit, det ville uansett ikke blitt som juleballet på Galtvort under Tretrollmannsturneringen...

Yhe Yuleball ...Nilus som danser alene på sovesalen, Ronny i den begredelige festkutta, søstrene Patil. Det meste er best i bøkene, men akkurat juleballet altså - det er et av høydepunktene i filmen Harry Potter og Ildbegeret.






Bildene er fra vinterferiens studiobesøk hvor vi så mye av kulisser, kostymer, filmsett og andre minner fra åtte fantastiske filmer.

Hmmm, jeg kjenner at vi muligens må se en film eller to snart. Eller tre.

↧

Det nærmer seg!

December 21, 2014, 12:32 pm
$
0
0


Bare bake litt, rydde litt, pynte litt, ordne den aller siste gaven. 
Kos og hygge og sikkert noe vi har glemt. 

Jeg liker disse siste dagene før jul, når brikkene faller på plass og det sakte men sikkert blir jul. 
Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være her i huset. 


↧
Viewing all 863 articles
Browse latest View live
Search