Quantcast
Channel: fru storlien
Viewing all 863 articles
Browse latest View live

Aiguille en fete 2018

$
0
0


Detter var det egentlige målet forrige uke -  håndarbeidsmessen Aiguille en fete som i år ble arrangert for femtende gang. Aiguille en fete, som kanskje betyr pinneglede, nålefest eller noe i den dur, går av stabelen i begynnelsen av februar og i løpet av fire dager besøker omtrent 40000 mennesker messeområdet i utkanten av Paris.
Her kan du få inspirasjon, kjøpe utstyr og se utstillinger basert på årets tema.
jeg har lest om messa i noen år og hatt lyst til å besøke den og i år kom jeg meg av sted.

 

 

Det var en salig miks av store stands med symaskiner og stoff, store forhandlere av bånd og glidelåser og mindre stands med demonstrasjon av teknikker som knipling og filering. For min del var de sistnevnte og utstillingene mest inspirerende ( det kan jo selvsagt ha en sammenheng med at jeg ikke var på utkikk etter symaskin eller jerseystoff) og det var der jeg la igjen en og annen euro.

Jeg hadde satt av to dager siden jeg ikke visste hvor stor messa ville være og hvor lang tid jeg ønsket å bruke. For meg holdt det med en dag, jeg fikk sett alt jeg skulle se og trengte ikke dag to ( så da ble det en ekstra dag i Paris og det var helt greit altså). Det ble rett og slett litt vel mye folk og litt vel mye styr for å komme seg inn til kanten på noen av de mest populære standene. Men likevel - en fantastisk opplevelse.

Og til slutt noen praktiske tips hvis du vurderer en tur neste år:
- heng av deg jakka selv om det er milelang kø i garderoben. Det blir, for å si det pent, ganske varmt etter noen timer.
- ha med kontanter. Ikke alle tar kort, vipps har ikke kommet til Frankrike og det er ikke minibank innendørs.
- ha god tid, drikk vann og kos deg. Det er masse å se, og mye å la seg friste av. Jeg gikk en runde først og så gikk jeg tilbake til de standene jeg husket. da var det tydelig at noe av det jeg synets var knallfint ved første blikk ikke var så fint likevel...

Fransken min er definitivt rusten, men jeg merker at det blir litt bedre for hver gang jeg tør å stotre frem noen ord. Og så håper jeg selvsagt at mine optimistiske kjøp av bøker skal gi gode utslag på ordforrådet. Inntil videre ser jeg på bilder, og drømmer om franskkurs. Joda, jeg vet det finnes flere gode kurs i området, det handler mer om å rydde tid i kalenderen til å gå på kurs en kveld i uka.





og enda mere snø

$
0
0


Det er ikke noe galt med snø i Paris, men ingen ting slår kombinasjonen snø og sol i Sjodalen.

Etter et hektisk helgekurs med åtte glade damer som skulle montere / brodere bunad er det fint med noen dager i vinterland. Og så kan man jo glede seg over at det fremdeles er et barn i huset som har vinterferie slik at jeg også har en god grunn for å legge igjen jobben hjemme noen dager...

med G i håndarbeid

$
0
0


Jeg hadde G i håndarbeid. Jeg sleit med å lære å strikke, jeg kom aldri lenger enn til fastmasker i hekling og var generelt glad når vi byttet til sløyd etter et halvt skoleår ( det var litt mindre stas når vi begynte med sløyd og byttet til håndarbeid).
Samtidig broderte jeg. jeg hadde god tilgang på stoff og broderigarn. Jeg prøvde meg med moulinegarn og effekten av ulikt antall tråder, sytråd og ullgarn. Jeg tegnet opp med kulepenn rett på stoffet, eller brukte matpapir og lyskasse. Noen av de bedre prosjektene endte på stoffposer som  or monterte og gjorde ferdig, andre forble løse lapper.

  

Det var aldri noe stort nederlag å ikke få Mykje Godt i håndarbeid, og nå er det egentlig bare en morsom historie om hvordan karakterene på ungdomsskolen ikke nødvendigvis gjenspeiler hva du skal jobbe med resten av livet. Det som derimot er moralen her ( som man så flott kaller det) er hvor viktig det er å gi barn og ungdom tilgang på gode materialer. La ungene prøve og feile, klippe opp store hull for engelsk broderi, tegne med kulepenn som kanskje ikke blir helt borte og ikke fokuser så mye på om stingene går litt på kryss og tvers.



Når jeg ser på disse broderiene som jeg lagde mens jeg gikk på barneskolen er jeg fornøyd. Jeg synes jeg var ganske flink, og jeg klarte å lage egne motiv ved bruk av enkle materialer.
Så, folkens; oppmuntre ungene til å ha en hobby, lage noe med hendene. Og ikke minst -få dem til å bruke fantasien sin ved å lage noe selv istedenfor å bare kjøpe ferdige klipp&lim-pakker. Kanskje må du hjelpe dem litt i gang, men det er viktig å gi rom for prøving og feiling.



Hvem eier bunadene våre

$
0
0

I går ble jeg sittende og lese litt sporadisk i et kommentarfelt om bunadproduksjon på facebook. Dette er jo et tema som ligger mitt hjerte nær, og dere får stålsette dere for nye innlegg de nærmeste ukene. Men i første omgang nøyer jeg meg med å resirkulere innlegget jeg skrev i februar i fjor;


For noen dager siden fikk jeg en forespørsel på facebook; om jeg visste hvordan man får tak i mønster til bunad. Vedkommende hadde stoff, men trengte nå selve mønsteret, og lurte på om jeg visste noe om veien videre.
Jeg kunne jo ikke gjøre stort annet enn å si som sant er at det sjelden selges rene klippemønster til bunader og i de tilfeller hvor slike mønster selges  er det som en del av en komplett materialpakke. Mitt beste råd er å ta kontakt med forhandler av den aktuelle bunaden. 
Svaret kom prompte - hvorfor noen skal sitte på slike mønster som tilhører allmennheten, og hvordan skal folket ta bunadene tilbake. Og ja, det kan man jo spørre om...og her skal jeg prøve å gi et svar:

I dag har vi omtrent 400 ulike bunader i Norge, hver og en med sin egen historie og sine egne tradisjoner. Noen er direkte kopier av tidligere tiders hverdagsklær, andre har et mer fantasifullt opphav. Det kan være vanskelig å se noen fellestrekk, men en ting har alle felles - det at de finnes kan vi takke noen ildsjeler for. Noen har jobbet gratis, andre har hatt dette som lønnet arbeid. Men uansett, noen har gjort jobben og fortjener honnør for timene de har lagt ned.
Ingen av de bunadene vi brukes i dag er basert på snittmønster som ble solgt, eller sirkulerte fritt,i en eller flere daler for 150 år siden. For det første fordi det ikke fantes snittmønster, det som skulle klippes ble stort sett klippet av skreddere. I de tilfeller hvor slike plagg har dannet grunnlag for dagens bunad har kanskje mange like plagg blitt sammenlignet og et ( eller et par ) er valgt som utgangspunkt. Dette plagget igjen er målt og snittet tilpasset dagens kropper ettersom vi jevnt over er litt høyere nå enn for noen generasjoner siden. Stoff skal velges, stakkelengder og antall hekter skal kvalitetssikres basert på kunnskap om tidligere tiders tradisjoner. Dette tar tid, og all denne informasjonen må samles inn ettersom det ikke finnes en egen lærebok eller en oppskrift.

For det andre så har mange bunader en mer allsidig bakgrunn som gjør at de faktisk ikke kan defineres som allemannseie som enkelte pengegriske aktører har tusket til seg.  Her har man kanskje latt seg inspirere av en rosemaling, en brodert lue eller et importert silkebånd. Kort sagt, utgangspunktet er variabelt, og resultatet vil gjenspeile både tiden hvor bunaden ble konstruert, tilgjengelighet på materialer og formgiverens smak. 

Noen bunader er utarbeidet av enkeltpersoner med et sterkt engasjement, stor kunnskap og imponerende vilje til å bruke mange timer på arbeidet med å fremstille en komplett bunad. Her snakker vi om fordypning i eldre materiale, utarbeidelse av broderiplansjer til bunad og skjorte, utvikling av prototyper for bunad, skjorte, sølv og annet tilbehør.
Andre bunader er utarbeidet på samme måte, men av en nemnd bestående av flere fagfolk. Selv om disse nemndene ikke får det samme personlige eierskapet til bunaden som en privatperson vil de også føle ansvar for arbeidet de har lagt ned, de vil etterstrebe å bevare bunadens utseende gjennom å opprettholde retningslinjer for søm og utforming, de vil ivareta materialkunnskap og aktivt søke å finne nye forhandlere hvis en eller flere produsenter legger ned virksomheten. 

Det er lett å tenke at det vi i dag kaller bunader er rene kopier av tidligere generasjoners klær, enten hverdagsantrekk eller høytidsklær, men det stemmer ikke. Det ligger arbeid bak, og mye av dette arbeidet pågår fremdeles i form av kvalitetssikring. Dette er en viktig prosess, for noen må vite hvilke veverier som kan fremstille stoff, hvor man får riktig renningsgarn, broderitråd og fargekoder. Noen må vite hvem som kan kontaktes når den ene leverandøren legger ned, og oppmuntre eksisterende leverandører til å utvide sitt varesortiment, Alt dette tar tid og krever stor kunnskap om en omskiftende bransje og det medfører at vi trenger mennesker som ivaretar bunadens utseende.

Her finner du tre detaljbilder av bunader fra Gudbrandsdalen:


Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen, utarbeidet av Den Norske Husflidsforening i Oslo på begynnelsen av femtitallet. Basert på stakk tilhørende Norsk Folkemuseum. Stakkestoffet er annerledes, broderiene avviker noen fra originalen. 


Gudbrandsdalen festbunad utarbeidet av Aksel Valdemar Johannesen og kona Anna i 1922. 
Grønt liv, blå stakk med silkebord nederst. Broderiene er inspirert av samme stakk på Folkemuseet.
Aksel Valdemar og Anna etablerte Heimen Teiknestove i Oslo, som ble overtatt av Hulda Garborg og som dannet utgangspunkt for Heimen som i dag forhandler denne bunaden.


Gudbrandsdalen festbunad slik den er mest vanlig i dag, på svart eller blå ull, samme stoffkvalitet i stakk og liv. Denne er en videreføring av bunaden på forrige bilde og tilpasset motebildet på slutten av tyvetallet hvor samme farge i hele bunaden ble ansett som det beste alternativet. Denne modellen forhandles av Heimen i Oslo og Husfliden Lillehammer. 

Ingen av disse tre bunadene hadde eksistert i dag hvis ikke noen hadde
- levert inn et gammelt plagg til museet
- stelt plagget og stilt det ut
- tatt turen til museet, sett plagget og ønskes å bruke det som utgangspunkt
- lagt ned tid og penger i det vi i dag kaller produktutvikling
- markedsført det ferdige produktet
- ivaretatt arbeidet med å bevare bunadens utseende ved å finne nye leverandører
- laget nye plansjer når de gamle blir utslitt
- oppdatert sømforklaringer

Dette er et eksempel ( eller rettere sagt et tredelt eksempel) og som dere ser er det mer enn en person involvert i denne prosessen. Jeg er ganske sikker på at ingen av disse bunadene ville hatt dette utseendet hvis det var mulig for alle interesserte å tegne på selv, velge farger og skaffe materialer og jeg er ganske sikker på at bunadene ville endt mer som private plagg og mindre som plagg med en bestemt tilhørighet.

Selvsagt heier jeg på deling og samarbeid, men jeg synes også at de som legger ned tid og omtanke i  arbeidet sitt bør få noe igjen for det. 

Fagdager i Tromsø

$
0
0


En utfordring for mange av oss som jobber i små næringer er at vi har få møteplasser og tidvis liten kontakt med andre utøvere av faget.  I en tid hvor enkelte aktører flagger ut produksjon og endel kunder tilsynelatende synes dette er helt greit er det ekstra viktig å møtes og snakke om utfordringer i fag og næring. I tillegg er det også viktig å bli kjent med flere i bransjen, kanskje få en fjernkollega eller to og rett og slett utvide nettverket noe.
I helgen arrangerte derfor Husflidskonsulenten i Troms i samarbeid med Fylkeshusflidslaget i Troms fagdager bunad for første gang.  55 deltagere møttes fredag for foredrag, workshops og sosialt samvær. Lørdag hadde vi også besøk hos Husfliden Tromsø, flere foredrag og avsluttet til lunsj.
For meg er foredragene ofte et fint utgansgpunkt for samtalene etterpå. Når Camilla fra Institutt for bunad og folkedrakt forteller om hva de jobber med og om hvordan de er rundt i landet på feltarbeid og draktregistrering vil samtalen etterpå dreie seg om hva noen har liggende, hva som er viktig å spare på og hvordan folk kledde seg før i tiden. Og når Eva S. Wold forteller om hvordan de har gått til sak mot Norske Bunader og faktisk fått dem til å slutte å produsere Nord-Trønderbunaden som firmaet hennes er eneforhandler av, blir vi inspirert til å tenke på hva vi selv kan gjøre for å demme opp for produksjon i utlandet.
Og slik er det. Et besøk på Husfliden viser viktigheten av lokal produksjon, nye arbeidsplasser og håp for fremtiden og foredrag fra en av få norske håndvevere gir innblikk i en del av bunadproduksjonen vi ikke tenker så mye på i det daglige.
Dette, kombinert med fredagens workshops hvor vi kunne prøve oss på nupereller og kråkesølvbroderi, stifte kjennskap med lokale bunader og nye strikkesjal fikk samtalene til å gå ganske så lett og som flere sa - vi må møtes igjen.

Og ja, det trengs slike møteplasser. Vi trenger å møtes, noen ganger formelt og andre ganger uformelt og snakke fag. Slik kan vi gi hverandre faglig påfyll, nyttige tips og, veldig ofte, få vite om noen som kan hjelpe med jobber vi selv ikke føler vi behersker. Slik kan vi holde fag og kunnskap i live.

PS:
Vi er mange som trives på eget verksted men som synes det er godt å ha en kollega i ny og ne. Da er en fjernkollega godt å ha. En fjernkollega er ikke en mentor men en i samme eller lignende arbeidssituasjon. Dere er ganske likestilte, kjenner hverandre godt og kan utveksle erfaringer, sorger og gleder uten å nødvendigvis dele verksted.

Dagens jobb

$
0
0

Når jeg ser gjennom billedarkivene mine er det tydelig at jeg helst tar bilder av broderier, ihvertfall i jobbsammenheng. Men jeg gjør jo ganske mye annet også...som å ta mål, ha innprøvinger, sy om og sy nytt. Men ta bilder av det? Nei, det blir det visst ikke så mye av.
Men i dag gjør jeg det. Vel, jeg orker ikke dokumentere at jeg falder et forkle eller syr et prøveklart liv, men jeg kan ihvertfall vise at jeg knytter knuter på sjalet til en Nordlandsbunad.
Jeg tar alltid hjørnene først og så jobber jeg meg stille og rolig rundt. Og så begynner jeg på runde to, tar hjørnene først og jobber meg stille og rolig rundt enda en gang.
Ideell ventejobb. Det er omtrent 800 knuter totalt, så det tar sine timer. Samtidig er det ikke av de mest utfordrende arbeidsoppgavene, så det går fint å gjøre dette mens du egentlig gjør noe annet ( koker poteter, hører den oppvoksende slekt i lekser, sitter på buss eller tog, venter på legetime eller når enn det måtte passe). Du et, de situasjonene hvor det er altfor lett å dra telefonen opp av veska eller lomma. Da er det så mye hyggeligere  og ikke minst kontaktskapende å trekke frem et lite håndarbeid. 


Fullt, fullt, fullt

$
0
0
Når det ringer på døra en blank formiddag er det enten
- Jehovas Vitner
og nei, jeg har ikke lyst til å snakke om mitt forhold til Bibelen med mennesker jeg ikke kjenner. Tro er personlig. Mangel på tro er også personlig.
- Kunder jeg har glemt
Med blank formiddag mener jeg ikke nødvendigvis en av de dagene hvor huset er omgitt av stålis, men de dagene der avtaleboka er tom og blank.

I dag var det derimot en fornøyd dame som helt tilfeldig hadde kjørt forbi, med bunaden i baksetet, og kommet på at gud, der bor jo hun bunaddama. Og kanskje kunne jeg sy ut bunaden bittelitt, bare tre-fire cm, før påske? Når hun nå likevel stod i gangen altså og jeg tydeligvis var hjemme og ikke gjorde annet enn å åpne dører.

Nå er det dessverre slik at her er det fullt, jeg har ikke tid til mer. Hverken før påske eller før 17.mai.
Men om du som leser tenker at hey, ja, bunaden klemmer litt og kanskje burde jeg ta kontakt med noen som kan sy den ut så skal du få noen tips:

- Ring på forhånd.
En hyggelig telefonhenvendelse er en god start
- Presenter deg med navn.
Hvis det er fullt hjelper det sjelden om du er tanta til sjefen fra sommerjobben i 1983, en mor fra barnehagen poden sluttet i for 20 år siden eller andre vage forbindelser. Hvis vi har sydd for hele familien din gjennom flere tiår husker vi det antagelig, eller du kan nevne det. Etablerte kundeforhold kan være en fordel.
- Ring i normal arbeidstid. Det samme gjelder e-post og sms.
Ja, det kan hende du plutselig kommer på at du skulle ha justert en bunad, men vær så snill. Respekter lørdagskvelder og søndagsmorgener og ha forståelse for at selv om du sender en e-post midt på natta natt til lørdag så er det ikke sikkert du får svar før etter kl 8 mandag morgen.
- Godta et nei
I utgangspunktet er vi utrolig glad for alle kunder som kommer vår vei. Vi vil gjerne ha masse. masse jobb og de aller fleste av oss sier sikkert ja til minst en jobb for mye hver sesong. Så, når vi sier det er fullt så er det mest sannsynlig fullt. Da finnes ikke de ekstra tre-fire timene noe sted.
- Vær ute i god tid
Husk at det overhodet ikke er noen skam forbundet med å sy ut konfirmasjonsbunaden din når du nærmer deg førti år. Tenk over hvor mange andre plagg fra tenårene som fremdeles passer.
Husk også at om bunaden har sittet dårlig i fire år og det ikke har vært noen utvikling i vekt eller vekst så sitter den sikkert ikke noe bedre nå. Søk hjelp i tide. Mirakler kan selvsagt skje, men sjelden i den grad at bunaden plutselig passer perfekt.

Og sist men ikke minst - ring likevel. Det verste du kan få er et nei. Plutselig åpner det seg små luftlommer og da kan det være håp likevel. Men ring på forhånd.





Og de fleste er snille

$
0
0


Og så har vi alle de andre. De som ringer to år i forveien og bestiller tid, de som hyggelig minner meg på at jeg kanskje har glemt å svare på en sms, de som kommer til avtalt tid og har med sølv når de skal, bunadsko når de skal og som stiller hyggelige og oppfølgende spørsmål.
Kort sagt, de omtrent 95 prosentene av kundene som vi nesten aldri snakker om. For de aller, aller fleste er både omtenksomme og velmenende, de oppfører seg pent og er alltid velkommen tilbake ( innenfor åpningstidene).
Det er bare det at vi, eller ihvertfall jeg, har så lett for å glemme disse kundene.
Derfor går dagens blomst til dere. Tusen takk. Det er dere som holder liv i systua.
Men dessverre er det slik at de andre, de jeg blogget om i går, de holder mer liv i bloggen.
Hmm, muligens er dette en karakterbrist hos meg? Dette at det er så utrolig mye morsommere å raljere over bøller og bøfler enn å snakke pent og takknemlig om de snille?


PS.
Det er fremdeles fullt i avtaleboka, selv for ekstremt snille piker.


Vinterkveld

$
0
0


Du vet, når du har holdt kurs i samme lokale i en del år, dagtid, kveldstid og helger, og du trives så godt at du ikke tenker over at det tidvis er svinekaldt og ganske ofte stemningsfylt skumt innendørs...og du tror du kommer til å savne dette stedet noe så inderlig fordi det har vært så fint der og du har møtt så mange fine mennesker der og hatt det så godt...og du må ha en stille stund alene der siste kurskveld og klappe litt på veggene og si takk for laget lille, snille Ut-i-Solenstue...
Og så flytter husflidslaget inn i hovedhuset på prestegården og der er det så lyst at jeg glemte å slå på taklampene en solfylt formiddag. Det er så stabilt varmt at jeg har måttet droppe det innerste laget med ull...
Da er det sånn at det ene var bra, men dette er enda bedre.

Lys og varme sier jeg da, lys og varme.

Det sier forresten ikke husets tiendeklassing for klassen har tekstanalyse i norsk, med tema norske sanger, og hun har ganske riktig fått Lys og varme og dermed oppdaget at jeg kan hele teksten og har inngående og begeistret kjennskap til trønderrock. For å sid et sånn, hun er ikke helt der...




Innføring i ullbroderi

$
0
0
  

Det er tid for helgekurs, innføring i ullbroderi, og materialpakkene ligger klare på systua.
Vi skal sy stjerner i grunnsøm, slike som på bildene, og ellers hygge oss med plattsøm, sjattersøm, kontursting og litt av hvert annet.

I tillegg inneholder helgen navnefest for grandnevø, kakebaking og knytting av knuter. Det gjenstår omtrent 300 knuter på Nordlandssjalet og jeg begynner å glede meg veldig til det er ferdig. Og sikkert bittelitt tid foran tv-en.

Ja, jeg er helt sikker på at dette blir en fin helg.

Enn du, har du noen fine helgeplaner?




Sunnmørsforkle

$
0
0
  

Noen ganger broderer jeg rammen rundt først, andre ganger har jeg brodert småmotivene først. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle brodere meg helt ferdig med hovedfargene først, altså rød nummer en og rød nummer to.
Og det har jeg virkelig angre på underveis...for det ble riktig så kjedelig. På et tidspunkt måtte jeg bare skifte taktikk og snike inn blå nummer tretten og rosa nummer fem for å få litt variasjon. Ikke virker det som om arbeidet vokser heller, for det er ikke et eneste ferdig motiv ( bortsett fra konturstingene nederst, de syr jeg alltid først for å varme opp)
Men nå gjenstår bare fire cm med rød nummer en og så kan jeg kaste meg over alle de andre fargene og fylle inn. Gjett om jeg gleder meg.

Her er det sol og den lille lystige forflytter seg etter solstripene på gulvet. Eneste problem er når den beste solstripa går tvers over en dørstokk...Hvis Laika fikk bestemme hadde huset vært rensket for slike ubehageligheter.

happy dog

$
0
0


Ok, i går spiste matmor og storesøs middag mens jeg lå på gulvet og skalv som et aspeløv. Så da fikk jeg mat før matmor reiste på møte. Så kom matfar hjem og spiste middag mens jeg lå på gulvet og skalv som et aspeløv. Så da fikk jeg mat.
Nå ligger jeg på sofaen og vurderer å skifte navn til Vandrende Vom mens jeg lurer på hvorfor jeg åt alt med en gang, begge gangene...kunne jo spart litt til i dag tidlig...

xoxo Laika

( enkelte andre må huske å gi beskjed når jeg har fått mat)





Fredag

$
0
0



Broderirammene henger stort sett til pynt og inspirasjon ( alternativt irritasjon når de faller ned fra veggfestet) men noen ganger er de kjekke å ha. Som for eksempel når jeg syr den gule og oransje borden på Ørskogbunaden fra Sunnmøre.
Nå er livet ferdig brodert og henger prøveklart på systua. Forkleet mangler litt gull, og veska er hva man kaller påbegynt.
Men nå er det helg, sola skinner og jeg skal ut og spa. Her er det bare å hjelpe til med snøsmeltingen hvis vi skal ha bar plen til midten av mai.

God helg:)


På slutten av dagen

$
0
0


Jadda...når du bare skal sy sammen det livet du sprettet opp i går før du pakker sammen arbeidsdagen. Og alt er fint og lydboka spennende og problemet oppstår når du skal henge livet på en henger slik at det første du skal gjøre i morgen er å sy sammen stakk og liv... Da blir det en ekstra time på systua...Og så kan du alltids tenke at kanskje det hadde vært urt med en liten kaffepause underveis...

Akkurat dette skjer ikke så ofte, men noen ganger er avstanden mellom hode og hender ekstra lang og da kan uforutsette sammensyinger oppstå.

PS.
Jeg har hørt på Ken Folletts fantastiske triologi om forrige århundre. Hvis du ikke har lest/hørt denne så har jeg et godt råd - begynn på den så fort som mulig. Hva jeg selv skal høre på nå er jeg litt usikker på så tips om historiske mursteiner mottas med takk.

Hva vil du betale?

$
0
0




For meg er bunad en viktig del av vår norske kulturarv og en tradisjon jeg er stolt over å være med og ivareta. Jeg broderer og monterer, jeg syr om og reparerer. I tillegg holder jeg kurs i brodering og montering slik at andre kan sy som hobby og kanskje etterhvert utvide til å ha bunadsøm som inntektskilde.
For meg blir denne kulturarven forringet ved den utflaggingen bransjen opplever og i mitt stille sinn skulle jeg ønske vi kunne beholdt all produksjon innenlands. For ordens skyld vil jeg tilføye at jeg med produksjon mener brodering og montering av bunader og skjorter. Produksjon av enkelte stoffer, bånd og tørklær har alltid blitt importert og er dermed del av en annen kulturarv, nemmlig handelen og kontakten med omverdenen.
Men er dette gjennomførbart?  La oss se på noen eksempler:

Jeg har akkurat sydd om en barnebunad til en fireåring. Kjempesøt jente, kjempesøt bunad. Foreldrene oppdager at de trenger en ny skjorte og lurer på om jeg kan hjelpe. Nå er det høysesong, og jeg har ikke de ekstra timene så jeg sender dem til en forhandler. Forhandler tar 750,- for en skjorte som er produsert i Baltikum, av et norsk firma som har fabrikk der. Om denne skjorta hadde blitt sydd på norsk systue ville den kostet 2500.
Ville du betalt det for en skjorte til et barn i vekst?

Jeg blir spurt om å brodere en Nordlandsbunad.Hvis jeg skal lønne meg selv som en industriarbeider fortjener jeg 248,- kroner i timen og det tar ca 80 timer å brodere en Nordlandsbunad ( omtrentlig anslag). Da ender vi med en pris på 19840 for broderingen alene, og hvis dette skal formidles via en forhandler kan vi ihvertfall doble dette beløpet.
Ville du betalt det for å få brodert en bunad, altså Stakk, liv og løslomme? Brodering av skjorte og montering av hele bunaden inkludert forkle og knytting av frynser på sjal kommer i tillegg. 

Jeg blir spurt, men takker nei til å brodere en bord til et forkle til Hardangerbunad. Jeg sier nei fordi dette er en altfor stor jobb til at jeg kan påta meg den, noen sier at en slik bord tar nærmere 280 timer.  Med industriarbeiderlønn vil det koste 69440 i ren lønn. Hva den ville koste hvis det ble brodert på en systue med verkstedpris kan du jo tenke deg.
Ville du betalt det for en brodert bord som etterpå skal felles inn i et forkle og kantes med hullfald ( noe som også tar tid)?


Brodering har tradisjonelt blitt utført av kvinner og mange bunader har blitt brodert av familiemedlemmer som hverken har telt timer eller penger. Mange bunadbrukere aner rett og slett ikke hvor lang tid det kan ta å brodere en bunad og blir bleke om nebbet når jeg forteller stilkene på stakken til en Nordlandsbunad tar ni timer. De vet ikke at livet til en festbunad fra Gudbrandsdalen kan ta tre fulle arbeidsdager eller at det er mange tusen korssting på det beltet som ved første anledning erstattes med et skinnbelte med sølvstøler. Og hvordan kan vi da forvente at de vil betale?
Hvordan skal de forstå at ønsket om et visst antall tusenlapper for en jobb ikke er motivert av griskhet men av et helt legitimt ønske om timelønn?
Hvis vi skal flytte all produksjon tilbake må vi enten være villige til å øke prisene drastisk eller forvente at noen er villige til å jobbe for en brøkdel av normal minstelønn. Jeg personlig tviler på at noen av disse løsningene er gjennomførbare.

Jeg ønsker en god debatt om norsk bunadproduksjon og norske bunadtradisjoner velkommen, men vi må også være oppmerksomme på at problemet ikke er så svart-hvitt som inn- og utland. For å opprettholde en levedyktig bunadtradisjon i Norge må vi kanskje innse at noen deler av bunadene må produseres i utlandet og så får vi heller jobbe for åpenhet om dette og mot snikproduksjon og kopiering av andres åndsverk. For meg ligger det store problemet der - leverandører som skamløst kopierer andres produkter og fremstår som noe de ikke er - nemlig fagfolk.





Om bunadsøm

$
0
0


Jeg vil begynne med å takke for alle tilbakemeldingene jeg fikk på det forrige innlegget.
Det er et innlegg jeg har brukt mye tid på. Ikke bare å skrive det, men også å tenke på det og vurdere om temaet er noe jeg vil sette ord på. Siden jeg gjerne uttaler meg om viktigheten av å produsere bunader i Norge og unngå Kinabunader var jeg usikker på om dette ville være å bite meg selv i nesa. Jeg så for meg hylekor og motbør, og var lettet da det viste seg å ikke stemme.
Ja, noen er uenige. Noen synes jeg antydet for høy timelønn. Noen skriver varmt om hyggen og kosen. Noen fokuserer på kulturarv og gleden i å ivareta en viktig tradisjon.

Bunadsøm og lønn er et vanskelig tema å diskutere ettersom det er sterke tradisjoner for å sy hele eller deler av antrekket selv. Ingen forventer at en bestemor som syr til dattersønnen skal ta full timepris, eller at en bestefar som fingrer hosebånd til hele slekta skal se på dette som næring. Det å sy bunad er for mange hygge, kos, rekreasjon og hobby. For disse menneskene er inntjening et ikke-begrep. Imidlertid er disse tradisjonsbærerne med på å holde lønnsnivået nede. Ikke fordi de ikke tar seg betalt, men fordi de sjelden eller aldri snakker om tiden det tar. Og her er min oppfordring til dere som syr som hygge og hobby; ha et øye på tidsbruken og fortell gjerne til den glade mottaker hvor lang tid du har brukt. Det vil være med på å gi en forståelse for arbeidet som ligger bak hælfellinger, nupereller, uttrekksøm, piperynking og indresømmer.
Og forøvrig - jeg er veldig, veldig glad for alle som syr selv altså. Det er en viktig del av kulturarven og dere ivaretar en fantastisk tradisjon. Jeg ber dere bare om å være litt oppmerksomme på tidsbruken og formidle dette videre for å gi et innblikk i verdiene dere skaper. Og selvsagt, om det føles ufint og frekt å si hvor lang tid du har brukt, skriv det på en lapp eller i dagboka, nevn det en gang det passer seg. Du trenger ikke si det ved overleveringen, bare nevn det en gang. 

Du lurer kanskje på hvorfor dette er viktig? De fleste av oss er oppmerksomme på at håndarbeidsopplæringen i skolen var bedre før, og det gjør at antall mennesker som tilvirker bunaden sin selv antagelig vil synke. Hvis vi skal beholde den gode tradisjonen med bunadbruk må da flere kjøpe bunad og hvis disse kundene ikke har noen forståelse for tiden som ligger nedfelt i en bunad kan vi heller ikke forvente særlig stor betalingsvilje. Det er stor forskjell på å betale for noe du vet tar tid å fremstille og noe du tror "gud og hvermann kan svippe sammen fra godstolen ". Ok, det siste er satt litt på spissen men vi må begynne å fremsnakke tekstil kulturarv.

Så var det det med lønna. Jeg antydet industriarbeiderlønn på 248,- timen, noe som ble påpekt var i meste laget. Men hva skal man forvente å tjene? Det er vanskelig, eller rettere sagt umulig å forvente full lønn for de timene som går med til å brodere en bunad, men samtidig hvorfor skal denne tiden  skal være mindre verdt enn tiden til enkelte andre yrkesutøvere med svennebrev og år med kompetanse. Er det fordi det her utøves et tradisjonelt kvinneyrke, og noe mange fremdeles oppfatter som allmennkunnskap? Vil det snu? Vil brodering av bunad en gang i fremtiden bli så høyt verdsatt at noen kan leve av det? Og hva skal vi i såfall gjøre for å komme dit,  hva må vi gjøre for å heve håndverkets anseelse? Er det nok å vente og se, eller skal vi bare puste dypt inn, se anerkjennende på hverandre og hverandres arbeid og bli enige om at tid er penger?

Det er mange spørsmål og enda flere svar.

PS.
Noe annet som ble kommentert flere steder var behovet for kurs. Det kommer jeg tilbake til i et eget innlegg.

Vårstemning

$
0
0


Altså...det er sol, det er vår, det lukter vanvittig lekkert overalt og alskens artigheter dukker opp på de mest utspekulerte steder. I går fant jeg en brødskalk bak syrinene og noe lukter forlokkende bak tujaen mot naboen. Jeg tror faktisk at dette er den aller, aller beste tiden på året.
Jeg har ikke noe i mot snøen altså, ihvertfall ikke så lenge det blir måkt opp gangstier. Kan dere tenke dere noe verre enn å måtte sette seg på huk med nysnø til langt oppover de bakre ekstremitetene? Sånn rent bortsett fra når du krøker deg sammen på skaren og så brister skaren akkurat i det, ja du vet. Huff. Nei. Takke meg til barmark. Trygt og godt og stødig. Ingen ydmykende seanser med tørkerull i ettertid.
Nei, tenker ikke mer på det.
For nå er det vår og sol og bare brosteiner. Og hver morgen tripper jeg ut i verden. Jeg strekker meg fremover og bli laaaang og så drar jeg meg bakover og har høy hale og er sååå lekker. Og så kikker jeg bort til naboen og blunker til reven som sitter i vinduet der og så sier jeg se på meg, jeg kan hoppe og rulle og danse og tulle.
Og så tenker jeg i mitt stille sinn at selv om jeg ikke akkurat er noen fryktinngytende vakthund eller jakthund så kan jeg i det minste yppe meg noe voldsomt så lenge reven er trygt forvart innendørs.
Hva som skjer den dagen Mikkel hopper ut av vinduet eller kommer seg ut av buret bak huset tenker jeg ikke på. Akkurat den bekymringen tror jeg matmor har full kontroll på. Eller om hun ikke har full kontroll så tror jeg ihvertfall hun har tenkt ut en hel del mulige løsninger.
Og så bjeffer jeg litt på den der sangen, hvordan var den nå igjen; og reven raska over isen? Eller raska den over grisen? Eller overraska den grisen?
Nei, jeg tror jeg tripper inn og sover videre.


XOXO Laika







Broderi

$
0
0


Kontursting. Kjedesting. Plattsøm. Sjattersøm.Franske knuter.
Vårens kurssesong ble avsluttet i Bergen. Lørdag fikk jeg være med da Hordaland Husflidslag hadde inspirasjonsdag for lokallagene og arrangerte tre-timers kurs før og etter lunsj.
Og på søndag broderte jeg med et lokallag i Bergen før jeg fløy hjem (og ventet på bagasje i en time).
Nå er jeg egentlig ferdig for denne sesongen, men det blir et ekstra helgekurs for de som sliter med å bli ferdige til 17.mai.

Så, hvis du skulle sydd ut eller inn bunaden din eller ikke er helt ferdig med den du skal montere så har du sjansen. Helgen 5.- 6.mai holder jeg kurs i Asker Husflidslag. Mer info finner du her, eller ved å ta kontakt med meg.

Og så er det sommerkursene, men de kommer vi tilbake til en annen dag.

Jeg tenker mye på hvor heldig jeg er som får lov å holde kurs. Det å brodere er noe av det aller kjekkeste jeg vet og det er så fantastisk fint å kunne spre det glade budskap og håpe at flere tar opp en god, spiss nål og setter i gang. Og selvsagt bunader. Jeg blir så glad når folk ønsker å sy bunad selv eller med litt veiledning. Og husk dette - enhver bunad sydd på kurs er en bunad som ikke er sydd i Kina ( jeg velger fremdeles å kalle det Kinabunad selv om det også produseres bunad i mange andre land)


  

PS. På broderikurs lager jeg egne modeller med de stingene jeg synes vi bør gå gjennom.

Om bunadsølv

$
0
0


Hvor mye sølv skal man bruke, hva er riktig til min bunad og hvordan skal dette oppbevares og stelles?
Hvem bestemmer hva som er riktig sølje til en spesifikk bunad, og kan arvesølv brukes?
Det er mange spørsmål også om denne delen av en komplett bunad, og jeg skal prøve å hjelpe;

Hvor mye sølv skal man ha?
Dette avhenger av bunaden din. Noen har tre søljer, andre bare en. Dette avhenger ikke bare av bunaden, men også av størrelsen på den som er inni bunaden. For eksempel: en velvokst dame i beltestakk fra Telemark har bringe nok til å ha de tre søljene man er mest vant til å se denne bunaden med. En sped liten konfirmant derimot, har sannsynligvis ikke plass til mer enn to - en liten i halsen og en større nedpå brystet. Da er det helt ok å vente med den tredje! Sølvprisene har steget endel hakk, og det går an å heller gi den siste sølja som gave ved en senere anledning.

Alle andre har sølvbelte, kan jeg også ha?
Det at majoriteten har noe er ikke ensbetydende med at det er riktig. I noen draktområder har bruk av sølvbelte vært utbredt blant gifte kvinner, men i store deler av Norge var sølvbelte en del av brudepyntingen. Disse beltene ble da lånt ut til gifteklare kvinner sammen med krone og annen stas.
Nå har mange ordnet økonomi og kan lett bruke tusenvis av kroner på belte. Slik endrer draktskikken seg, og selv om jeg sjelden oppmuntrer til komplett belte ser jeg at trenden har blitt slik. Sølv på midten skal det tydeligvis være, vel å merke hvis bunaden er av en modell der det er mulig.

 Hva er riktig til min bunad?
Det er utarbeidet eget sølv til enkelte bunader, basert på gamle knapper, søljer eller med utgangspunkt i broderimotiv på selve bunaden. Andre har stedegent sølv som har blitt brukt gjennom generasjoner. En gang i tiden var det vanlig at håndverksvenner vandret fra sted til sted når de hadde fullført grunnutdannelsen. Slik spredte motiv og modeller seg, og spesielt på Østlandet ser man mange søljer som er til forveksling like.

Kan arvesølv brukes?
Svaret er ja, med visse forbehold. Forbeholdene avhenger litt av svaret ovenfor, men også av type sølv og type bunad. Noen bunader har forgylt sølv, andre hvitt sølv og andre igjen oksidert sølv. Noen områder bruker røde eller grønne steiner i søljene. Noen har store, massive søljer mens andre har lette små søljer med hengende løv.
Om du for eksempel har en fantastisk flott sølje fra Telemark passer den ikke veldig godt på en Råndastakk eller en Nordlandsbunad. Da kan det lønne seg å bruke arvesølvet til andre anledninger, det er ingen lov som tilsier at bunadsølv ene og alene brukes til bunad.

Hvordan skal jeg oppbevare bunadsølv?
Pakk det pent inn i en frysepose av gjennomsiktig plast. Sølv oksyderer ( blir svart) i kontakt med luft. Hvis du har fastsydd sølv på bunaden, knapper, maljer eller spenner på livet, kan du lirke litt gladpack rundt disse delene.

Hvordan steller jeg bunadsølvet?
Aller først, har du noensinne vurdert å bruke sølvdipp på sølja? Glem det! Slike blandinger er kruttsterke og sliter på sølvet. Dessuten tar den med seg alt. Noen søljer er oksidert for å gi skyggeeffekt, altså er de svartere inni kruller og hjørner. Mye av dette vil forsvinne etter en runde med dipp, og det koster mye å få ordnet opp i dette. Det er bedre å ha en litt svart sølje enn en som er helt hvit.
Hvis du har en veldig sliten sølje kan den leveres inn til gullsmeden for oppussing. De kan vanligvis også erstatte manglende deler. Her gjelder det å være ute i god tid, gullsmeder har også høysesong og tar heller i mot i januar enn mai.
Hjemme kan man for en rimelig penge stelle pent med slitent bunadsølv:
bruk lunkent vann og litt zalo, dypp eller la sølvet ligge i dette et par minutter og klapp det så tørt med en gammel t-skjorte eller annen tekstil som ikke loer. Til slutt blåser du forsiktig med hårføner slik at alle hjørner og svinger blir tørre ( bruk svak varme og hold avstand)

Og til slutt, tre oppfordringer i disse glade forbrukstider:


Kjøp brukt
Det finnes seriøse bruktbutikker som selger bunadsølv. ta turen innom og se om du finner noe fra ditt draktdistrikt. Sølv har den leie uvanen at verdien synker fort, og ved å lete gjennom en skuff eller to i en bruktbutikk kan penger spares. Det finnes også nettsteder hvor man kan gjøre gode kjøp. Det er hverken skammelig eller flaut å tenke økonomisk.

Tenk langsiktig
Mange gir bunadsølv i dåpsgave, og de ørsmå barnesøljene er supersøte. Men har du tenkt på at de minste halssøljene/halsknappene for en voksen passer fint som sølje for et barn? Hvis du heller gir en voksen halsknapp kan den brukes som brystsølje når mottakeren er liten og så flytte opp i halsen når hun er voksen. Slik gir du en gave som varer.

Til konfirmanten
Snakk med familie og faddere. Kanskje har noen lyst til å gi en sølje, veskelåsen eller et par mansjettknapper i konfirmasjonsgave? Mange blir oppriktig glade for å få tips om hva ungdommen ønsker seg, for det er ikke alltid lett å tenke ut det på egen hånd....Snakk med konfirmanten om hva ting koster, gi deler av draktsølvet til jul eller fødselsdag og la de forstå at dette er kostbarheter man steller pent med og har glede av i mange, mange år. Ikke at man skal bryte alt ned i kroner og øre, men gi dem en grunnidé om at en bunad ikke kommer rekende på ei fjøl.


Dette innlegget er opprinnelig fra 2011, men blir resirkulert omtrent på denne tiden hvert år. 

Dagens tips - stryk skjorta

$
0
0
Første mai, første dag i bunadmåned nummer en.
I år skal jeg gi dere et bunadinnlegg hver dag frem til 17.mai. Et tips, en morsom historie, en mindre morsom historie, noe å tenke på...et eller annet bunadrelatert.



Dagens innlegg er en påminnelse om å stryke linskjorta i tide. Jeg vet det er en viss oppfatning om at lin gulner hvis det blir strøket for tidlig og at denne jobben bør utsettes så lenge som mulig.. Det kan vi si ja og nei til.
JA fordi skjorter skal vaskes etter bruk og så legges bort ustrøkne. Hvis de blir hengende nystrøkne i skapet i månedsvis kan de gulne.
NEI fordi lin fint kan strykes tre-fire dager før bruk og faktisk bare blir penere av dette. Lin er en naturfiber som holder godt på fuktighet og hvis du stryker skjorta sent på kvelden før du skal bruke bunad tar du på deg en skjorte som føles tørr men som er fuktig likevel. Og før du er ute på trappa har du trekkspillermer og dårlig humør.
Ergo - stryk linskjortene i god tid og la de henge til tørk. Og når du likevel er i gang kan du selvsagt ta bomullskjortene også. Kvelden før den store dagen har de fleste av oss mer enn nok annet å tenke på.

PS. Dette gjelder selvsagt forklær i lin også. Stryk, heng til tørk et par dager og bruk med glede.

Viewing all 863 articles
Browse latest View live