Leseutfordring 2017: Desiree

June 12, 2017, 8:03 am

≫ Next: Det jeg kunne blogget om

≪ Previous: Sommer 2017

$

0

0

1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman


SE her ja, nå begynner det å hjelpe seg...Jeg synes det har gått litt tregt med å krysse av på lista, men nå ser jeg at det faktisk minsker litt på antall bøker som gjenstår. Nå har jeg lest kategori 3 - en bok med rødt omslag.
 Her gikk jeg for en gammel favoritt, Annemarie Selinkos bok om Desiree, silkehandlerdatteren fra Marseille som forlover sge med med Napoleon, gifter seg med Jean-Baptiste Bernadotte og ender som dronning av Norge og Sverige. 
Så ja, her ligger det an til dypdykk i historien, interessante anekdoter og livskloke betraktninger. Men det får vi ikke. Desiree Clary er ung når vi først møter henne og fremstår som en ganske så normal tenåring. Lett å glede, lett å kjede. Og det fortsetter hun med. Hun er blid og fornøyd, kvitrer seg gjennom livet og har få ( eller ingen ) dype refleksjoner.
Når jeg sier at dette er en bok jeg liker godt og som jeg har stor gled av å lese om igjen er det av flere årsaker:
 - jeg synes det er godt å lese noe skikkelig lettlest innimellom
- jeg liker historie
- jeg synes hun er en interessant person. 
- jeg liker den muntlige skrivestilen. Ved å holde en lett tone hele veien føler jeg at jeg kommer tett innpå hovedpersonen. Jeg liker også at hun ikke fremstår som en politisk brikke, en spekulativ dame eller en storpiller. Hun er bare med og gjør det beste ut av situasjonen. 

Jeg leser mye og jeg leser variert. Og noen ganger bruker jeg slike litt enkle innfallsvinkler for å komme nærmere på epoker jeg vil vite mer om. Det fungerer fint.
Nå må jeg imidlertid ha et lite opphold i leseutfordringen ettersom jeg er ivrig  opptatt med Napoli-kvartetten.For tiden liker jeg Elena best. 

---

Det jeg kunne blogget om

June 24, 2017, 10:31 am

≫ Next: never trust a smiling dog

≪ Previous: Leseutfordring 2017: Desiree

$

0

0

 Jeg kunne blogget om hvor fint og grønt det er i hagen, hvordan alt bare vokser og at jeg til og med har fjernet de visne blomstene på rhododendronen. Jeg kunne blogget om at vi prøver oss på sommerfuglbusker ( igjen) og at alle staudene overlevde både vinteren og snøen som falt i mai.

Jeg kunne blogget om lanseringsfesten for programmet til Oslo Strikkefestival. at det var kjempemorsomt å spille sauebingo og at jeg som vanlig ikke vant noe som helst. Men - jeg fikk se og ta på masse fint garn, og er ganske sikker på at jeg må en tur på festival i september,

Jeg kunne blogget om at vi har fått laget og sendt ut invitasjoner til konfirmasjon, og at det er både fint og rart at husets yngste faktisk skal konfirmeres allerede. Ærlig talt, det er ikke så lenge siden hun ble døpt? Jeg kunne blogget om at jeg har pioner fra egen hage på kjøkkenet og at det bare ble med fjorten maur inn.

 Jeg kunne definitivt blogget om det som skulle bli de lekreste pizzasnurrer og som gikk i total oppløsning på grunn av litt for mye fuktighet i fyllet og måtte skuffes opp i muffinsformer. Jeg valgte å kalle det Pizzins og de smakte helt greit. Et typisk eksempel på at det hjelper med litt ost og at det lønner seg å enten ha eller lage en plan B.

I tillegg kunne jeg blogget om at eldstemann har gått ut av videregående skole. Jeg kunne blogget om hvor fint og vemodig var å se han stå på scenen sammen med resten av klassen og være ferdig og på full fart inn i voksenlivet.

Men har jeg blogget om noe av dette? Neida. Jeg har, jeg vet nesten ikke hva jeg har gjort. Jeg har jo jobbet, men ikke mer enn vanlig og livet går i samme tempo som det alltid gjør. Jeg har rett og slett ikke fått satt meg ned. Om jeg er lei av bloggen? Nei, men samtidig ser jeg at den har endret seg. Det begynte som en skravleblogg om alt og ingenting og har sakte men sikkert endret karakter. Nå er det mye bunad, fag og broderi og forsvinnende lite om de andre som bor her i huset. Jeg deler sjelden husmortips, og selv Laika holder seg mer i bakgrunnen. Så blir jeg usikker, for dere som kommer til når jeg skriver seriøst om bunad - vil dere også lese om pizzini og juleverksted? Og dere som begynte å lese fordi jeg skrev om mammalivet, gullkornene til Woody og innfallene til Queenie - henger dere med selv om de søte små har måttet vike plassen for plattsøm og prikkesting?

Er det greit med hummer og kanari?

never trust a smiling dog

June 25, 2017, 11:47 am

≫ Next: Blanke bånd

≪ Previous: Det jeg kunne blogget om

$

0

0

Hmmm

Litt usikker på hva hunden prøvde å formidle her forleden.

Det eneste som er helt klart er at hun kom med en ganske god, men ikke særlig tillitvekkende, variant av et smil.

Og at hun var interessert i påfyll av mat...

( Og kanskje prøvde hun å formidle at enkelte sitter med mobilen litt vel tilgjengelig hele tiden og dermed kan ta helt unødvendige bilder av smilende hund )

Blanke bånd

June 27, 2017, 11:45 am

≫ Next: Vest-Telemark

≪ Previous: never trust a smiling dog

$

0

0

 Jeg har brodert en smekkebunad fra Vest-Telemark, med kunstsilkebånd på stakk og forkle. På plansjen som fulgte med var det vist flere fine fargekombinasjoner, og siden jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle løse dette gikk jeg for følgende variant:
Annenhver blomst i klar og dyp rød, og så varierte jeg fargesammensetningen på alle rapportene. Det  eneste som er helt konstant er de blå på siden av rød blomst og alle konturstingene er i samme farge.

Slike oppdrag tar tid, det er utfordrende å jobbe med denne stoffkvaliteten som drar seg og ikke er like samarbeidsvillig som ull. Jeg har slitt med motivasjonen underveis og kuttet litt ned på den daglige dosen brodering. Men ettersom arbeidet begynte å nærme seg ferdig begynte det samtidig  å bli morsommere. Og nå kunne jeg nesten tenke meg å brodere en til.

Vest-Telemark

June 29, 2017, 9:37 am

≫ Next: Article 0

≪ Previous: Blanke bånd

$

0

0

Jeg broderer videre...for kunden skulle ikke bare ha bunad, hun skulle ha sjal også. 

Så, nytt billeddryss. 

Og selvsagt burde jeg tatt bilder etter å ha presset, for stoffet ble glatt og fint og alle skrukker forsvant.

God sommer forresten:)

Her skinner sola og  jeg er på handverksveke i Vågå og har det aldeles strålende.

Article 0

July 2, 2017, 11:45 am

≫ Next: sjekkliste bunad

≪ Previous: Vest-Telemark

$

0

0

sjekkliste bunad

April 26, 2017, 10:59 pm

≫ Next: Bunadutstilling

≪ Previous: Article 0

$

0

0

 

  

Det er snart mai, bunadmåneden over alle.
For meg er det viktig at det er hyggelig å bruke bunad. Ikke bare skal den sitte godt men den skal også se pen ut, tilbehøret skal være på plass og du skal ikke fryse ( selvsagt skal du heller ikke bli altfor varm, men vi snakker om norsk vår og da er det sjelden for varmt). Men for at bunadbruk skal være lik bunadglede er det litt å huske på slik at du slipper å løpe rundt som en jojo kvelden før bunaden(e) skal i bruk.
Derfor gir jeg dere i dag en liten sjekkliste, hva som må være på plass:

1. Bunaden
Hvis den overhodet ikke passer så er det nok litt for sent å gjøre noe med det nå. Men se over hekter og hemper, hvis noe er løst kan du kanskje feste det selv? Det samme gjelder falden. Og apropos fald - vær så snill og ikke fest den med lynlim eller dobbeltsidig tape. Prøv noen små sting i samme farge som stakken og husk at det er bedre med tre små sting som såvidt synes enn et rødt stoffstykke som sleper i bakken.
Gå gjerne over bunaden med klesbørste eller rulle, slik at den er fri for hår og støv. Og om du finner noen flekker, se om denne lista kan hjelpe deg.

2. Skjorta
Linskjorte? Stryk den nå ( eller omtrent fire dager før bruk), og la den henge luftig. Lin holder veldig godt på fuktighet og skjorta klapper sammen som en våt klut ( bokstavelig talt) hvis du stryker den kvelden før den skal brukes.
Du kan selvsagt også stryke bomullskjorta nå, alt som er gjort før 16.mai er en bonus.
Se over kanter, har nupereller, musetagger eller trådhemper løsnet og kan du isåfall klare å tråkle den sammen igjen?

3. Bunadsølv
Skulle sølvet vært pusset? Det kan du gjøre selv, sjekk gjerne her for tips om det. Gå over søljer og se om alt av hengeløv og annen stas er intakt. Hvis du har barn som skal løpe lykkelig rundt i bunad kan du vurdere å droppe mansjettknapper,sy igjen det ene knapphullet, sy i en fin tinnknapp og puste lettet ut.
Hvis du har justert livvidde på bunaden bør du sjekke beltet som ikke utvider seg automatisk.
Bunadlomma ( også kjent som veska) bør du også se over, og se særlig på låsfestet. Et par sting kan være en god investering hvis den begynner å se litt sliten ut. Og husk å forsterke festet med en solid sikkerhetsnål som du fester løslomma i stakken med.

4. Forklær og sjal
Se over for flekker, sjekk fald, hemper og hekter. Hvis noe skal knyttes i sløyfe stryker du knyttebåndene.

5. Sko
Hvis du skal kjøpe bunadsko denne helgen vil jeg gjerne minne deg på følgende:
Så sant du ikke er ivrig folkedanser eller veldig ihuga bunadbruker  vil du mest sannsynlig ikke bruke bunaden mer enn max tre-fire ganger i året. Derfor rekker du ikke å gå ut bunadskoene slik vi går ut andre sko, og bunadsko bør derfor sitte helt perfekt med en gang. Det er lurt å gå de ut hjemme, og om du for eksempel sitter i kirken og kjenner at de nye skoene klemmer både på hæl og tå bør du ikke ta de av. Å få gnidd seg inn i litt trange sko mens du er iført omfangsrik bunad kan være utfordrende.
Da ungene var små fant jeg bunadsko på loppemarked. Pensko til barn i vekst brukes ikke så ofte at de blir skeive og slitte, og da kan de helt fint brukes av flere enn en person.

6. Strømper

Det er vel flere som har halset rundt på et kjøpesenter dagen før dagen for å finne strømpebukser til seg selv og de håpefulle. Og dessverre er det slik at hvite strømpebukser til jenter kan være vanskelige å få tak i tyve minutter på stengetid dagen før dagen. Derfor - gå over dette nå og kjøp det dere mangler.

7. Ytterplagg
Børste, se over fald, sjekke hemper og hekter og eventuelle spenner hvis du har cape eller trøye som hører til bunaden. Hvis du ikke har et tilhørende ytterplagg bør du gå gjennom klesskapet og finne ut hva som er det beste alternativet. Et enkelt ullsjal er et godt alternativ, særlig til barn i vekst. Snippsjal som kan knyttes i ryggen holder seg på plass og varer lenge. Jeg har ikke oppskrift til dette, men søk på nettet eller kontakt nærmeste garnbutikk.

8. Hodeplagg
Skaut kan stives, strykes og foldes. Luer kan børstes, sløyfebånd strykes og hårbånd kan man øve seg på å plassere korrekt på hodet.

 I tillegg kan det være lurt å sjekke at det i huset finnes nøytrale vanter, lyst ensfarget superundertøy, pene svarte paraplyer, gnagsårplaster sånn i tilfelle, flagg og småpenger til is.

Og når dette er gjort kan du lene deg tilbake, puste lettet ut og glede deg til neste høytidsdag i bunad!

Og joda. Resirkulert innlegg i dag igjen, men dette er like aktuelt i år som i fjor. Jeg kommer snart sterkt tilbake med dagsferske innlegg

Bunadutstilling

July 9, 2017, 4:04 am

≫ Next: The SilkMill

≪ Previous: sjekkliste bunad

$

0

0

Hvis du tilfeldigvis befinner deg i nærheten av Notodden i sommer bør du absolutt ta turen innom Heddal Bygdetun og se utstillingen om Anne Bamlebunadene.

En detaljrikdom av en annen verden, utallige variasjoner og en enkel innføring i hvor mange valgmuligheter som kan finnes i en og samme bunad. Utstillingen er ikke stor, men den er stor nok. Du ser hele bunader, eksempler på skjortebroderier og gamle prikkemønster. 

Anne Bamle 1884- 1972

Anne Bamle, som i dag er kjend for å ha utvikla det ho sjølv kalla Heddalsbunaden, blei fødd 13. november 1884 på garden Bamle i Nordbygda i Heddal.

Etter at ho hadde fullført skulegangen på Notodden, gjekk ho ei kort tid i lære hos ei sydame i Skien. Seinare drog ho til Oslo. Medan ho budde i Oslo, tok ho på seg sundagsvakter på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Der fekk ho interesse for soga og gamal bygdekunst. Anne Bamle vanka også ein del i Bondeungdomslaget, kor det var mykje aktivitet og mange kulturpersonar som sette fokus på den norske folkekunsten

 I Oslo kom ho i kontakt med miljøet kring kulturentreprenøren Hulda Garborg (1862-1934). Ho henta inspirasjon frå gamle folkedrakter i arbeidde med å lage nye festdrakter. Forretninga «Heimen» tok på seg oppdraget med å saume draktene. «Heimen» hadde i fleire år laga ei «Hitterdalsdragt», inspirera av dei gamle raudtrøyekleda som blei bruka i fleire bygder i Aust-Telemark i fyrste halvdel av 1800-talet.

 Anne Bamle sauma si fyrste bunad i 1914 etter mønster frå «Heimen».  Det var denne bunaden ho tok utgangspunkt i da ho etter fleire år i Oslo slo seg ned som bunadsyerske i Notodden.

 Ho reiste rundt om på gardane Heddal og nærliggande distrikt og spurde etter gamle raudtrøyedrakter eller delar av slike. Inspirasjon til broderia henta ho frå dei broderte sokkane og vantane som blei bruka til dei gamle kleda. I tillegg til det ho hadde sett og lært den tida ho var i Oslo, blei det ho fant i skåp og kister grunnlaget for det som skulle bli hennar eigen variant av drakta frå bygdene i Aust-Telemark.

Inspirasjon Anne Bamle henta inspirasjon frå dei gamle raudtrøyekleda som blei bruka i Aust-Telemark i fyrste halvdel av 1800-talet.
Sjølv om Anne Bamle henta inspirasjon frå dei gamle folkedraktene, tilførde ho også mykje nytt til bunaden ho konstruera. Nede på stakken utvikla ho store og vakre broderi og bak på trøya sette ho ei rose fordi ho meinte det var så snøtt der. Det er særleg bruken og omfanget av broderi som kjenneteiknar Anne-Bamle-bunaden.
Anne Bamle syntes det var viktig at folk kledde seg rett når dei gjekk i bunad, med svarte sko og strømper og med noko på hovudet. Ho laga difor falske lausvipper, sidan mange ikkje hadde langt hår. Til dei gamle kleda blei det bruka kvitt linskaut med oppåknytt silkeplagg. Dette er noko Anne Bamle vidareførde, men i tillegg sauma ho ei rose på snippen bak på skautet. Til bunaden laga ho også ei låslomme fordi det ikkje passa å bruke ei vanleg handveske til. Sjølv sa ho at: «Ikkje elt det gamle va fint. Det e om å gjørå å få det så fint som råd, gjer ein ikkje det, vi ingen ha det».
Såleis kan ein seie at arbeidet hennar ikkje berre er rekonstruksjon av gamle klede. I si levetid var Anne Bamle involvera i arbeidet med om lag 2000 bunader. Ofte fekk ho andre til å brodere for seg, men mønstra teikna ho sjølv på. Ho let kunstnaren og estetikaren få stort spelerom. Mangfaldet i broderia hennar, både når det kjem til bruk av farge og form, vitnar om nettopp dette. Ein seier at Anne Bamle-bunaden anten har ranke- eller prinsessebroderi. Rankemønsteret har lange tradisjonar lokalt, men prinsessemønsteret var det Anne Bamle som utvikla. Namnet «prinsesse» viser til dei så kalla «prinsessebunadene. Heile tre bunader blei i si tid gitt til kronprinsesse Märtha. Den fyrste bunaden blei borte under brannen på Skaugum i 1930 og den andre forsvann under okkupasjonen. Den tredje bunaden har barnebarnet prinsesse Märtha Louise arva. På den fyrste «prinsessebunaden» flytta Anne Bamle rosene frå mora si brudesokkar over på bunadstakken. Det var desse rosene som blei utgangspunktet for prinsessemønsteret.

Tekstene om Anne Bamle kommer fra hjemmesiden til Heddal Bygdetun. 

Hvis du vil lese mer om Anne Bamle og bunadene anbefales boka Anne Bamle og Øst-Telemarksbunaden - et livsverk av Anne Haugen Wagn og Guro Nordby.

 Utstillingen er initiert av Alfhild Jørgensens Eftf på Notodden, butikken som har størst utvalg av arbeidene hennes.

Heddal Bygdetun er åpent hver dag 10 - 17,  og utstillingen står frem til 31.august. Og forresten - hvis du ikke har umiddelbare planer om Telemarkstur så bør du tenke deg om - denne utstillingen er verdt å få med seg.

---

The SilkMill

July 9, 2017, 1:29 pm

≫ Next: sommerkurs

≪ Previous: Bunadutstilling

$

0

0

 For en tid siden testet jeg silkegarnet fra Au Ver a Soie, og fant ut at dette vil jeg gjerne jobbe mer med. Men jeg kan jo ikke nøye meg med dette, så jeg bestilte også en prøvepakkefra det engelske firmaet The Silk Mill. Her fikk jeg pent sammensatte pakker, min het riktig så lovende rose petals og var både fin og harmonisk. Det kunne kanskje vært en farge som brøt litt, rusket litt opp i harmonien og skapte litt liv, men det får jeg vel supplere med selv. Det vil forsåvidt ikke være noe problem - fargekartet er enormt.
Firmaet er engelsk, men holder til i Frankrike. Nettsiden er på engelsk og er oversiktlig og fin med god fargegjengivelse. Her kunne jeg lett brukt mye penger, men klok av skade holdt jeg meg pent innenfor tollgrensa ( når jeg bare bedriver testing kjøper jeg i vanlig nettbutikk).

Glansen er fin og garnet er glatt og samarbeidsvillig, det knekker ikke og skiller seg ikke.  Det sitter faktisk ikke fast i tørre fingre heller, slik en del silkegarn gjør. Jeg liker det veldig godt.

 Til venstre silke på silke, til høyre moulinegarn på silke. 

Jeg jobber videre, her er det tre deltråder i silken, nå skal jeg teste med to.

De to ytterste bladrekkene er sydd med to deltråder og jeg liker det uttrykket bedre. Noen ganger tror jeg at det skal ta kortere tid å brodere med tre deltråder. Det stemmer ikke for min del. Jeg blir bare frustrert fordi stingene blir så synlige, og bruker mer tid på å irritere meg over det og så tar jeg opp og bruker de to deltrådene jeg opprinnelig vurderte å bruke.


Jeg broderer vanligvis på ull, og ull vaskes vanligvis på ganske lav temperatur. Silken blir derfor testet til eget bruk og jeg vet ikke hvordan de ulike kvalitetene/fargene vil oppføre seg i vask. Noen farger blør, andre ikke. Noen blør en gang mens andre fortsetter å lekke farge. Derfor velger jeg å henvise til leverandørenes egne råd for vask og stell og anbefaler å følge disse.

sommerkurs

July 10, 2017, 7:02 am

≫ Next: Siste innspurt

≪ Previous: The SilkMill

$

0

0

Jeg har hatt to kurs i sommer. Først var jeg på Handverksveka i Vågå og holdt kurs i Ullbroderi, og så reiste jeg til Raulandsakademiet og holdt kurs i Brodering av egen bunad.
Som alltid tenkte jeg at jeg skulle ta masse fine , informative og fristende bilder slik at dere skulle bli kjempeinspirert og melde dere på kurs både her og der ( og ikke nødvendigvis hos meg altså).
Intensjonene er gode, men det skorter på gjennomføringen og etter begge kursene kom jeg hjem med et aldeles minimalt utvalg av bilder. Jaja, jeg får skylde på at jeg i utgangspunktet er avsted for å undervise, og at det ikke alltid passer så fryktelig godt med en fotoknipsende lærer.

Her er noen bilder fra Vågå

Først jobbet vi oss gjennom en del prøvelapper jeg hadde med, og den siste dagen var satt av til arbeid med egen bunad. Grunnet få påmeldte ble Handverksvekuaflyttet til lokalene til Jutulskinn, så det ble ingen broderiseanser i prestegårdshagen. Forhåpentligvis får vi sjansen til det neste år.

------

Kurset i Rauland fokuserte på egne bunader, deltakerne hadde med materialpakker og arbeidet seg gjennom sting og teknikker på disse. Målet er selvsagt at alle skal kunne fortsette hjemme og at det å brodere bunad skal være lystbetont. 

Og hva de broderte?

Øst-Telemark, Vest-Telemark, forkle til beltestakk, Graffer og Nedre Buskerud. 

Fin variasjon, og fine eksempler på at både Øst- ogVest-Telemark kommer i et 

utall varianter.

Bildene er av Nedre Buskerud, Øst-Telemark, Vest-Telemark og barnebunad fra Vest-Telemark.

Hver gang jeg legger ut på facebook eller nevner at jeg skal til Rauland får jeg fine turtips. Hittil har jeg ikke kommet meg stort lenger enn ned på tunet for å se på hus, besøke håndverksutsalget eller bare kjenne lukten av norsk sommer. Det blir liksom aldri tid...for selv om kursdagen er ferdig kl. 16 blir alltid noen sittende og jobbe utover kvelden, det er foredrag og det er fine folk å snakke med. Og den ene kvelden , når jeg faktisk skulle ut og gå, syntes jeg det var en god ide å bare lukke øynene et par minutter først. Og da jeg våknet igjen var det vel egentlig bare å rusle i seng...

Jeg liker å holde broderikurs. Det er stor stas å kunne gjøre denne kulturarven tilgjengelig for de som ønsker det, og det er helt fantastisk å se sting legge seg i riktig retning og bli til blader, blomster og stilker. 

PS. Jeg holder helgekurs i Ullbroderi på Raulandsakademiet 9.- 12.november, 

Kanskje sees vi der?

Siste innspurt

July 11, 2017, 12:29 am

≫ Next: Edinburgh - London

≪ Previous: sommerkurs

$

0

0

Det nærmer seg ferie, og det  er alltid litt av hvert å ordne i siste liten.. Dagens plan er å finne det ultimate strikketøy for bilkjøring. Jeg har ikke mange krav, men de få jeg har er muligens litt vanskelige å kombinere:
- ikke være for avansert slik at jeg må telle hele tiden
- ikke for enkelt slik at jeg sovner
- ikke for stort slik at det fyller for mye i kofferten
- ikke for lite slik at jeg blir ferdig med en gang
- ikke loe, røyte eller på andre måter sette irriterende spor i bilen

Hmmm, når jeg tenker meg om kan jeg kanskje nøye meg med å putte tre-fire rundpinner i kofferten og legge inn knitmap.com  som bokmerke på mobilen. Ikke fordi det gjør valget enklere, men fordi det bare utsetter hele valget...
Apropos mobil - i helgen fikk jeg den førstefødte til å skifte mobil for meg. Nå har jeg gått fra min med smadret skjerm til yngstebarnets avlagte. Håpet er å finne ut av hvordan mobilblogging foregår fra ny mobil, og å finne ut av hvordan jeg regulerer lyd og lys samt blir kvitt endel varslingslyder. Og ja, fjerne et filter jeg la til på kameraet...Heldigvis er tidligere eier tilgjengelig for bistand.

Edinburgh - London

July 22, 2017, 9:57 am

≫ Next: Balenciaga - shaping fashion

≪ Previous: Siste innspurt

$

0

0

I følge Google maps skal det være mulig å kjøre fra togstasjonen midt i Edinburgh til en togstasjon midt i London på  åtte timer. Nå tar de riktignok høyde for eventuelle forsinkelser grunnet kø, men jeg tror likevel ikke at de har brukt samme rute som oss...
Dag en:
Vi kom til Edinburgh om ettermiddagen, gikk i byen, så slottet, menn i kilt, menn med sekkepipe, menn som spilte sekkepipe, tok pariserhjul, spiste fish&chips og så den ene av de to pubene hvor J.K. Rowling skrev deler av Harry Potter og de vises stein.

Dag to:
Vi gikk vi litt mer, litt inn og ut av butikker, litt opp og end trapper og innom Scottish National gallery for å se Beyond Caravaggio - en utstilling jeg har hadde lyst til å se da den stod i London ( men altså, man får jo ikke sett alt).
Så hentet vi bil. Og ja, jeg hadde tenkt å kjøre litt jeg også. Venstrekjøring og greier - det må vel erfares det også. Men altså, leiebil med automatgir, som jeg ikke er vant til, og venstrekjøring...jeg holdt meg til strikketøyet.
Vi kjørte mot grensa til England, og overnattet i Kelso. Nå var ikke dette veldig planlagt, men siden jeg har gode leseminner om Ivanhoe ( som jeg i starten uttalte som det skrives) og Kenilworth var det jo hyggelig å tilbringe litt tid i en by med strekt tilknytning til Sir Walter Scott.



Dag tre
Vi spiste en omfattende engelsk frokost og kjørte over den engelske grensa. Deretter tråklet vi oss fram til et av de anbefalte stedene hvor man ser mest av Hadrians Mur, Housesteads. Her så vi både steinmur og rester av et romersk fort.
Deretter kjørte vi til Durham, og så katerdralen der og så endte vi i Scarborough. Nå påstås det at engelske badebyer er ved å få et sentimentalt oppsving. Jeg skal ikke mene mye om dette, men det er fremdeles mulighet for forbedringer her altså.

 

 Dag fire
Brontë Parsonage! jeg innrømmer glatt at når jeg får, eller tar, ansvar for å legge opp forslag til reiserute så putter jeg gjerne inn et sted eller to jeg har fryktelig lyst til å besøke. Som for eksempel barndomshjemmet til søstrene Brontë. Få forfattere er så spennende som disse tre søstrene, som fra en relativt skjermet tilværelse har skrevet bøker som fremdeles gleder nye lesere.
Og etter at alle entusiastisk hadde tilbrakt tid her kjørt vi over lyngheier i Yorkshire og jeg satt klistret til vinduet og drømte om et lite glimt av Heathcliff. Nåja, jeg er egentlig glad vi ikke møtte Heathcliff, han ville sikkert ikke likt turister.
Deretter dro vi innom en outlet og tilbrakte litt kvalitetstid der ( effektiv shopping er bedre enn seigpining gatelangs i storby) og så kjørte vi til Wales og Llandudno som var en fin liten badeby. Nåja, jeg vet ikke om veldig mange ble fristet til å bade for veldig varmt var det ikke.

 

Dag fem
Hittil hadde vi hatt latterlig flott vær, sol og blå himmel og bare noen symbolske skyer innimellom for å minne oss om at vi tross alt befant oss i Skottland og England. Men denne dagen, når vi skulle kjøre gjennom Snowdonia, da var det tåke. Ihvertfall helt til vi hadde passert Snowdonia og nærmet oss Aberystwyth. Da letnet det betraktelig og når vi gikk langs strandpromenaden og satt på piren skinte sola som bare det.
Vi var i Aberystwyth for nitten år siden og det er alltid spennende å komme tilbake til sånne små steder man har gode minner fra. Hit var det fint å komme tilbake, mye var som vi husket og mye var bedre og tydeligvis nyoppusset.

Dag seks
Enkelte i familien er mer begeistret for Top Gear enn andre, men alle hadde fått med seg at en av favorittveiene til gutta krutt er i Wales. Så, planen var å kjøre den, ta kule bilder og være superturister. Og så regnet det fra lavt skydekke. Helt til vi hadde passert fjellene og holdt stø kurs mot Bristol hvor Skins som enkelte andre i familien ser på ble spilt inn...
Og så kjørte vi til Bath for å stifte bekjentskap med Jane Austen, romerske bad og en og annen butikk.

Dag syv
Og så kjørte vi til London og leverte bilen.




Og London fortjener et eget innlegg.

Angående det å kjøre bil i Storbritannia så er jeg kanskje ikke den rette til å uttale meg, ettersom jeg satt ved siden av sjåføren og var selvutnevnt kartleser. Nå har jo den jobben blitt atskillig enklere takket være GPS og google maps, men noen må jo plotte inn adresser også...Og tro meg, ikke alle stedsnavn i Wales er like lette å stave. Men det jeg kan si, er at jeg er dypt og inderlig takknemlig for at Høvdingen er en stødig sjåfør og at vi kan komme oss rundt både på hovedveier og krøtterstier.
Og så kunne vi kanskje vært flinkere til å overstyre GPS-dama, som til tross for utsøkt høflighet tidvis sendte oss på ville veier som visstnok skulle være både smarte og tidsbesparende.

Balenciaga - shaping fashion

July 23, 2017, 2:00 am

≫ Next: London - Paris

≪ Previous: Edinburgh - London

$

0

0

Cristobal Balenciaga ( 1919 - 1972 ) 

Spansk designer som etablerte motehuset Balenciaga og drev dette fra 1937 - 1968.

Motehuset ble gjenåpnet i 1985 og har hatt flere kjente designere etter dette.

Balenciaga vokste opp i en liten spansk landsby og lærte grunnleggende sømteknikk av moren som var sydame. Senere reiste han til Madrid og tok utdannelse som skredder. Balenciaga var derfor en av de få store designerne som ikke bare designet plaggene men som også skjønte, og ikke minst visste, hvordan de skulle tilvirkes.

Han var kjent for plagg med fantastisk snitt og tilpasning og denne utstillingen viser mye av dette arbeidet. Blant annet er ideen med å ta røntgenbilder av plaggene genial fordi vi får se den innvendige konstruksjonen.  I tillegg ser vi hvordan mange av plaggene har fått fasongen sin ved bruk av snitt, legg, innvendige bånd og andre finesser. 

Utstillingen på Victoria & Albert Museum står til 18.februar og er vel verdt et besøk.

London - Paris

July 24, 2017, 11:00 am

≫ Next: Dior - designer of dreams

≪ Previous: Balenciaga - shaping fashion

$

0

0

Ok, så vi kom oss til London og fikk levert bilen. Og om vi noen sinne skal på bilferie i England igjen så tror jeg at jeg ville levert bilen i en oversiktlig by, som for eksempel Bristol, og tatt tog til London. Myyye mer avslappende enn å kjøre gjennom Londons turistfylte gater. Så ja, godt å å avslutte leieforholdet og sjekke inn på hotellet. Rett ved hotellet hilste vi på denne glade bamsen som stod og viftet seg i solsteiken. Vi var også varme, så vi tok en båttur på Themsen, til Greenwich hvor vi så på palasset, ekorn i parken og nullmeridianen. Det er det det heter?  Det utgangspunktet for tidssoner?

Den andre dagen i London vinket vi adjø til han som skulle hjem og overta ansvar for hus og hund slik at attenåringen kunne slappe av litt. Men før det rakk de andre London Eye mens jeg tilbrakte en velsignet stund i Westminster Abbey hvor jeg nerdet fritt mellom minnesmerker og gravsteder. Jeg har alltid likt historie, og etter noen år hvor jeg ikke var så veldig interessert i å oppsøke minnesmerker blir jeg en stadig større fan av å flette inn kunnskap der det er mulig.  

Og så gikk vi litt i butikker. Og for dere håndarbeidsinteresserte så kan jeg nevne at Liberty har bygd om håndarbeidsavdelingen sin. Og best av alt - de har ikke krympet den, den er større og bedre. 

Den siste dagen i London dro vi på Victoria&Albert Museum. Jeg skulle se utstilingen om motehuset Balenciaga, femtenåringen skulle enten på Natural History Museum eller tilbringe tid i kafeen på V&A ( gratis og lynkjapt nett). Men da vi kom frem viste det seg at utstillingen om Pink Floyd fremdeles stod, så da så hun den og jeg så på haute couture. Jeg tror jeg skal gi den utstillingen et eget innlegg. Det er den virkelig verdt. Men inntil videre - se den hvis du er i London ( ok, det innlegget kom i går...hodet er i feriemodus)
Så dro vi til St.Pancras, møtte to venninner med deres døtre som kom  fra Paris før vi sjekket inn og tok Eurostar til Paris.
Det gikk som en vind, bortsett fra innsjekkingen som var like omstendelig som på en flyplass, men vi gikk på toget midt i London og gikk av midt i Paris etter to og en halv time.  Raskt, lettvint og rimeligere enn fly. Vi reiste på økonomiklasse, det er omtrent som et vanlig norsk tog og det er ingen grunn til å betale flere tusen for litt bedre plass.



Vi hadde to dager i Paris. På den første dagen var jeg først hos Maison Sajou og kjøpte litt lintråd, og så hos Au Ver a Soie og kjøpte litt silketråd ( litt er muligens i overkant beskjedent). Og så gikk vi litt i butikker og så  - utstillingen om Maison Dior.

Enda en fantastisk utstilling, og noe jeg vil lage et eget innlegg om. Men for noen klær, for et håndverk, eller for noen håndverk. Den åpnet 5.juli og det var lange køer så hvis du planlegger å se den lønner det seg å forhåndskjøpe billett. Det burde vi gjort...

Vi reiste hjem om kvelden den andre dagen, etter å først ha tilbrakt noen timer i stoffbutikkene ved Sacre-Coeur, gått på kafe og konditori, fylt på med vann i varmen og gått på skyggesiden av gatene der det var mulig. Det var varmt, og alle gode forsetter om sminke og velstelthet forsvant som dugg for solen. 

Jeg er heldig som har en datter som blir med på museer og i stoffbutikker. Det er antageligvis ikke det hun har mest lyst til, men hun lærer alltid noe og så gjør vi selvsagt mye av det hun har lyst til også. 

Og resultatet av timene i stoffbutikk - det kommer i løpet av vinteren, i passe god tid før tiendeklasseballet.

Og nå skal jeg brodere

Dior - designer of dreams

July 26, 2017, 10:02 am

≫ Next: et hyggelig møte

≪ Previous: London - Paris

$

0

0

 Noen tips hvis du vurderer å besøke utstillingen Dior- designer of dreams som vises i Musee des Arts Decoratifs i Paris frem til 18.januar:

1. Kjøp billetter på forhånd. Det er lang kø.
2. Beregn god tid og sørg for å ha fulladet kamera
3. Spis og drikk før du går inn, og ta av varm jakke. Det er veldig varmt i enkelte rom.
4. Hvis du tar bilder - husk å slå av blitzen. Hvis du ikke gjør det kan du risikere å bli skreket til på fransk tvers over et fullpakket rom. Og ja, det er fullt fortjent og helt på sin plass, men ingen liker vel å bli skreket til...Og da i tillegg på et språk du ikke er direkte stø på ( budskapet var imidlertid tydelig) Og ekstra sjokkerende etter en uke med en GPS-stemme som så please både titt og ofte.
5. Det er lang kø ute og veldig mange mennesker inne. Avtal møteplass i tilfelle dere kommer fra hverandre. Butikken er et fint møtested, den finner alle.
6. Og selvsagt - har du sjansen til å se denne utstillingen så bør du se den. Den viser motehuset Dior gjennom 70 år, med skiftende kunstneriske ledere som alle er behørig presentert. Vi får se fantastisk design, utrolig håndverk og ser hvordan moten har endret seg gang etter gang gjennom disse årene.

I likhet med utstillingen i London viste denne ikke bare  den ytre glansen i haute couture men presenterte også arbeidet bak, eller i, plaggene. Vi ser toiler ( de hvite prøveplaggene), broderiprøver, stoffprøver, skisser og notater og får et innblikk i alt som kreves av kunnskap for å drive et motehus. For det første synes jeg det er morsomt å se, men det er også gledelig fordi jeg håper dette viser en større respekt for arbeidet bak og de hendene som utfører detaljarbeidet.

---

et hyggelig møte

July 28, 2017, 8:00 am

≫ Next: På`n igjen

≪ Previous: Dior - designer of dreams

$

0

0

Jeg var nitten - tyve år og gikk på sømlinje og målet var, som for de fleste andre som går på sømlinje, å bli designer. På den tiden gav storesøster meg en bok om designeren Elsa Schiaparelli, hun med skohatten, shocking pink og hummerkjolen. Hun laget de mest fantastiske designs og samarbeidet tett med kunstnere, blant annet Salvador Dali.
Jeg ble aller mest fascinert av broderiene hennes og den friske fargebruken, men det jeg også husker er historien om hvordan det hele startet- en strikket genser med sløyfe i halsen. Sløyfen var strikket inn som et trompe de l'oeil, altså et slags tredimensjonalt mønster.
På denne tiden strikket jeg mye, men fant aldri helt ut av hvordan dette hadde blitt gjort. Noen år senere oppdaget jeg Kaffe Fassett og hans måte å strikke mønstre på, men sløyfegenseren som ble vist på et lite svarthvitt fotografi i boka om Elsa Schiaparelli har jeg aldri helt glemt.

Og vet dere - i en monter i øverste etasje i Musee des arts decoratifs, lå den. Genseren.
Og jeg skulle så gjerne hatt et bilde med hele genseren, men akkurat da syntes kameraet at nok var nok og besvimte av mangel på strøm. Og dessuten, jeg tror jeg måtte stått på en stol eller klatret opp på kanten av monteren for å fått med hele og det gjør man jo tross alt ikke.

På`n igjen

August 1, 2017, 12:06 pm

≫ Next: fin fredag

≪ Previous: et hyggelig møte

$

0

0

Jaja, det har vært en fin sommer men i morgen er det slutt på ferien...

Jeg har ryddet arbeidsbordet, for selv om det ble ryddet før ferien så har det samlet seg opp et og annet element der de siste ukene..Ferieminner, noen sminkegreier, et armbånd, noen bøker...sånn som har potensiale til å avspore meg enormt i morgen formiddag.
Heldigvis hadde jeg et par prøvinger rett før ferien så jeg vet akkurat hva jeg skal begynne med i morgen kl 8. Haha, neida, joda. Jeg tenker jeg begynner med kaffe jeg. Og så jobb. Hmmm, kanskje jeg burde skrive en detaljert arbeidsplan etter kaffen? Eller nei, jobbe først og så skrive liste i lunsjen...Huff, beslutninger, beslutninger. Det er alltid litt trått å komme i gang.
Er det innafor å håpe på lett regn?

fin fredag

August 3, 2017, 11:45 pm

≫ Next: snart er det høst

≪ Previous: På`n igjen

$

0

0

 I mitt første lærlingeløp var det fast tradisjon med fredagskaffe og napoleonskake. Nå som jeg sitter her og rydder i feriebilder, skriver jobblister og ynker meg over en stiv skulder kjenner jeg at fredagskaffe hadde vært fint å se frem til...

Bildene er forresten fra ulike anledninger. Først fra besøket hos Au Ver a Soie i Paris, et familiefirma med fabrikk utenfor byen og kontor og lager relativt sentralt. Så er det noen bilder hjemmefra, hvor noen av silkeskattene er avbildet i artistiske omgivelser sammen med makroner fra Laduree...

Det er forøvrig helt greit å være på jobb igjen, bortsett fra den der skulderen da. Den minner meg ihvertfall på når det er på tide med pause. ( Den minner meg forresten også på at det er ganske ugreit å ende opp med hotellrom i fjerde etasje uten heis hvis du har koffert).

Makronene er forresten vekk for lengst.

snart er det høst

August 9, 2017, 2:15 pm

≫ Next: Dvalemodus?

≪ Previous: fin fredag

$

0

0

Jeg har drukket te

og tent lys ( dog ikke duftlys)

og bakt brød

og sittet i sofaen og lest

mens det regner og regner og regner

Jeg har gledet meg over at skogbrannfaren trolig er minimal

og at det er ubeskrivelig grønt ute

Og jeg har tenkt på at det har vært en fin sommer

og at året er slik -

etter sommer kommer høst

men ærlig talt - allerede nå?

Jeg kjenner at det ikke er noen vits i å prøve meg på mer positivitet akkurat nå,

jeg følger Laikas eksempel og går i hi

Dvalemodus?

August 22, 2017, 1:24 am

≫ Next: helgesysler

≪ Previous: snart er det høst

$

0

0

Neida, jeg gikk ikke i hi...Det virker kanskje slik ettersom jeg la ut en klagesang over en altfor tidlig høst og deretter ble det helt stille.
Ikke har jeg noen god unnskyldning heller, ingen sånne flotte event som storbloggere er med på, ingen reality-show, deadlines for spennende manus eller andre hyperhemmelige saker som ikke kan deles. Bare livet og den lett hysteriske fasen som ofte kommer etter en fin ferie, den fasen hvor man skal ta igjen hverdagen, jobben og vaskerommet.

Nå er alt mer eller mindre på stell. Han som gikk ut videregående i vår har begynt på høyskoleutdanning ( og kan jo fortelle mor hvordan det er å komme opp fra videregående skole) og dattera har begynt i tiende klasse. Huh som årene går. Som vanlig syns jeg at det ikke er så lenge siden de begynte i første klasse og så blir jeg fryktelig nostalgisk og snakker masse om å gripe dagen. Bikkja har begynt å erfare at hun nærmer seg godt voksen alder og har forstrukket en sene i venstre bakbein. Det påvirker evnen til å hoppe opp i sofaen når vi er i nærheten men når huner alene hopper hun som bare det.
Høvdingen jobber, jeg jobber og om halvannen uke er det konfirmasjon og jeg tror jeg er i rute.
Eller, jeg er sånn flekkvis i rute. En dag er jeg helt ovenpå, og neste morgen våkner jeg og føler at løpet er kjørt og toget gått. Men jeg har servietter i skapet, kaker i fryseren og fire påbegynte taler i papirinnsamlingen. Jeg tror det blir fint.
For fire år siden skrev jeg dette innlegget, om forberedelser til den store dagen og hvor man MÅ vaske.  Og etter å ha lest det sjekket jeg medisinskapet - som må fylles på igjen ettersom det bare inneholder en dårlig opprullet støttebandasje og tre smertestillende. Da kan jeg jo vaske det samtidig.

Illustrasjonsbilde...jeg har ny mobil og vi kan vel bare fastslå at jeg ikke liker å tilegne meg kunnskap om ny teknologi. Jeg gleder meg derfor vilt og uhemmet til den håpefulle får litt mer ro på seg til å instruere mor i den vanskelige  kunsten hvordan overføre bilder fra mobil til pc uten å få sammenbrudd og opprette skjulte mapper.  Jeg tror ikke den håpefulle gleder seg like mye.